Konferansen Nye veier i universitetsutdanning 5.–7. juni markerte at medisinstudiet i Oslo står ved en milepæl ved at det første kullet som har studert etter den nye studieplanen, var ferdig.
Flere studenter, færre pasienter, mindre klinikk og mer venting gjør at utdanningen står overfor store utfordringer. Bedre organisering og mer oppmerksomhet på den kliniske, pasientnære undervisningen var et viktig tema på konferansen. Når liggetiden går ned, gjelder det å finne løsninger for å få utnyttet pasientene mens de oppholder seg i institusjonen.
Flere konferansedeltakere mente at den kliniske undervisningen er i fare. Harald Arnesen ved Ullevål universitetssykehus er praksislærer og reagerer på at det blir stadig dårligere vilkår for pasientnær undervisning – både fordi sykehusadministrasjonen ikke alltid legger til rette for det, og på grunn av det økende studenttallet.
– Legeyrket læres gjennom veiledet, etter hvert egen ansvarliggjort kontakt med hovedpersonene, nemlig pasientene, understreket Arnesen. Han gjorde det klart at undervisningen i studentgrupper bør reduseres, og sa at studentene bør få mer tilhørighet til de avdelingene de har med å gjøre.
Som et supplement til tradisjonell klinisk undervisning benyttes ferdighetssentre i økende grad. Knut Aspegren ved Senter for Kliniske Færdigheter ved Rigshospitalet i København fortalte om vellykkede ordninger der eldre studenter bistår yngre i ferdighetstreningen.
Elisabeth Søyland ved Rikshospitalet var opptatt av å tenke nytt når pasientene ble færre. Hun fremhevet mester-svenn-prinsippet som godt, lærerikt og gjennomførbart.
– I en mester-svenn-situasjon lærer man mer enn det som står i bøkene: Man får en forståelse for det man lærer som man ikke ville fått ellers. Å møte pasienten sammen med en erfaren lege gir alle parter nødvendig trygghet, sa Søyland. Hun beklaget at studentene i stadig mindre grad er en del av hverdagen ved avdelingene. At tidsprogrammet ved poliklinikken er så stramt at det er vanskelig å ha studenter til stede, hadde hun heller ikke mye til overs for.
– Legene har så mye å gjøre at det blir lite tid til undervisning, bemerket hun.
