Tredjeårsstudentene Jon Fredrik Stuestøl og Anders Myhre vil ta forskerlinjen blant annet for å skille seg ut når konkurransen om stillingene øker. Foto HC Hansson Kristiansen
Et informasjonsmøte og et seminar om innholdet i det nye tilbudet gav dem motivasjon og pågangsmot til å satse på forskning (1, 2).
– Det vi fikk vite om forskerlinjen, hørtes gunstig ut. Flere forskere presenterte deler av arbeidet sitt for oss, og vi fikk høre om de økonomiske og tidsmessige sidene ved opplegget. Alt i alt fikk jeg inntrykk av at jeg som student vil kunne profittere på å være med, sier Anders Myhre.
De to studentene gleder seg til å gripe fatt i forskningsoppgavene sine. Ved Institutt for kirurgisk forskning skal de jobbe med samme prosjekt.
– I ett år blir det forskning på fulltid. Deretter skal vi forske på deltid, samtidig som vi studerer videre. Til slutt skal vi levere en oppgave på doktorgradsnivå, forklarer Jon Fredrik Stuestøl.
Temaet de skal arbeide med, sepsis, er aktuelt for mange spesialiteter. Stuestøl mener forskningsarbeidet underveis i studiet kan gi ham et forsprang i spesialiseringen etter studiet. Før de kommer så langt er det riktignok mye som skal læres.
– Vi regner med å bruke mye tid på terminologi og generell immunologi i høst. Dette opplegget medfører nemlig mange forpliktelser, så det blir nok ikke noe slappere enn et vanlig semester på medisinstudiet, spår Myhre. Han håper at forskningsprosjektet vil kunne være en del av en eventuell fremtidig doktorgradsavhandling.
– Læringskurven for året som kommer vil nok være like bratt som den har vært til nå, mener Stuestøl.
De to tredjeårsstudentene vil bruke ett år lenger på medisinstudiet enn kullkameratene som i høst tar fatt på femte semester. Det bekymrer dem lite.
– Forskerlinjen gir oss mulighet til noe mer enn det vanlige pliktløpet de fleste følger, sier Stuestøl og viser til at det kan være en fordel å kunne skille seg ut i den etter hvert økende studentmassen som ikke blir vurdert etter karakterer.
Myhre og Stuestøl sier at velkomsten ved Institutt for kirurgisk forskning har vært varm. De tror at stadig flere vil velge forskerlinjen i årene som kommer og at interessen er økende.
– Studiemodellen stimulerer ikke til forskning ettersom basalfagene er blitt skjøvet noe i bakgrunnen. Gjennom problembasert læring får vi kontakt med mange forskere, men jeg frykter likevel at vi etter hvert skal få en alt for stor overvekt av klinikere i medisinen, sier Stuestøl.
