Når tilsynssak blir politietterforskning – pressens rolle

I 1998 slo Bærum-saken om lindrende sedering ned som en bombe i det onkologiske og palliative miljøet i Norge. Bokens forfatter Stig Ottesen, anestesilege og leder for Kreftomsorgsavsnittet ved Bærum sykehus, ble anmeldt av sin nærmeste kollega for 11 mulige tilfeller av aktiv dødshjelp.

Boken vil være av interesse for alle som arbeider innen onkologi eller palliativ medisin. Siden Bærum-saken ble oversendt politiet for etterforskning uten at Statens helsetilsyn hadde trukket noen konklusjoner, vil boken også være av stor interesse for alle som arbeider innen det medisinske fagfeltet. Sistnevnte skyldes at saken ble sterkt fokusert av Aftenposten, som kritiserte Helsetilsynets saksbehandling som klønete og preget av inhabilitet. Saken ble henlagt av statsadvokaten først i mai 2001.

Lindrende sedering innebærer at man ved å bruke bl.a. midlet dormicum, ”sover ned” pasienter med uutholdelige, behandlingsresistente smerter. Behandlingen er beskrevet i større medisinske lærebøker.

I boken forteller Ottesen om hvordan han, som anmeldt og etterforsket, og hans familie levde med Bærum-saken i tidsrommet fra sommeren 1998 og til henleggelsen forelå knappe tre år senere. Det kommer klart frem hvordan lekkasjer til pressen, dens vinkling av saken og hans egen taushetsplikt ble den største belastning og frustrasjon. Etter mitt syn er forfatteren rimelig balansert i sin fremstilling av saken. Gjennom gripende pasienthistorier gir han i tillegg leseren innblikk i problemer og utfordringer hos alvorlig syke og døende kreftpasienter. Videre får leseren kunnskap om smertebehandling og de forskjellige aspekter av lidelse hos den aktuelle pasientgruppen.

Det kommer tydelig frem hvor viktig det er med klare retningslinjer/handlingsplaner i det kliniske arbeid, og da spesielt innen områder hvor behandlingen kan være omstridt. I ettertid har Helsetilsynet utarbeidet retningslinjer, Sedasjon i terminal fase ved kreftsykdom , og Den norske legeforening har utgitt retningslinjer, Lindrende sedering til døende .

Boken er svært engasjerende. Pressens rolle og de etter hvert så betydelige fagpolitiske konsekvenser denne saken fikk, gjør at boken nærmer seg krimsjangeren. Den anbefales.