Boken er skrevet for ”den nyblivne doktoranden”. Forfatteren er selv ung lege som har erfart at mange spørsmål – både teoretiske og praktiske – melder seg når man begynner å arbeide som forsker. Dette er ikke en lærebok, men en samling råd og vink i tillegg til en del bakgrunnsstoff. Boken gaper over mye: fra vitenskapsteori til råd om hva slags lærebok i statistikk man bør kjøpe.
De første kapitlene dreier seg om utarbeiding av studieprotokollen, det å søke prosjektmidler og etisk godkjenning. Både prinsipielle og praktiske spørsmål blir diskutert, og forfatteren gir helt konkrete forslag til hvordan man kan gå frem. Mye oppmerksomhet vies deretter til det å skrive vitenskapelige artikler. Igjen med mange praktiske råd. Kvantitativ og kvalitativ forskningsmetodikk diskuteres i hvert sitt kapittel, mens den siste tredelen i stor grad behandler rent praktiske problemstillinger; som for eksempel hvordan et foredrag kan legges opp, eller hvor på Internett man finner lydeksempler på den engelske uttalen av medisinske faguttrykk.
Forfatteren bruker et svensk som stort sett er greit å forstå. Selv om boken er skrevet for svensker, er det bare på få punkter at innholdet ikke kan overføres til norske forhold. Jonas F. Ludvigsson har valgt en uhøytidelig form og krydrer med eksempler han enten har erfart selv, eller har hørt om fra andre. Dette gjør boken morsommere og lettere å lese. Han henviser til andre kilder for utdypende informasjon, ofte lett tilgjengelige nettsider. Slik fungerer boken som et hjelpemiddel for å finne frem til nyttig informasjon andre steder.
En fersk forsker innen helsefagene vil ha både glede og nytte av å lese gjennom boken. Jeg lar den bli stående i bokhyllen, like ved de tyngre oppslagsverkene.
Atle
Fretheim
Sosial- og helsedirektoratet
