Ved dykking dannes det ofte bobler i blodet når omgivelsestrykket reduseres (under oppstigning – dekompresjon). Slike bobler kan føre til dekompresjonssykdom dersom oppstigningen skjer for raskt. Bobler kan også påvises hos mange dykkere uten at det oppstår symptomer, såkalte ”stille bobler”. Tidligere arbeider har påvist at blodplater aktiveres av gassbobler av samme type som kan oppstå under dekompresjon. Hovedhypotesen for avhandlingen har vært at gassbobler i tillegg til selv å gi symptomer og funn ved dekompresjonssykdom også kan føre til mikrotromber som kan bidra til tilstanden.
Forsøk er utført på blodplater fra gris og det er etablert en modell i gris for påvisning av blodplateaktivering. Det bekreftes at grisens blodplater er svært lik humane blodplater og at de aktiveres av bobler på samme måte som humane. Avhandlingen omfatter oppbygging av den første modell i gris som ble tatt i bruk i Vivariet ved Universitetet i Bergen, inkludert logistikkløsninger, instrumentering og valg av anestesimetode for dyrene. Forskjellige kjente blodplateaktivatorer (agonister) har vært gitt til dyrene. Deretter har man undersøkt grad av blodplateaktivering med tre forskjellige metoder i hvert dyr der lungene har vært målorgan (gjentatte blodplatetellinger, lungescintigrafi og -mikroskopi). Hovedkonklusjonen er at den etablerte modellen generelt kan brukes til påvisning av blodplateaktivering. Videre arbeid med modellen vil blant annet kunne være å undersøke om gassbobler faktisk medfører blodplateaktivering i dyrene og bruke ytterligere metoder for påvisning av blodplateaktivering in vivo.
