Hofteprotese- og kneprotesekirurgi

Avhandlingen baserer seg på data fra Nasjonalt Register for Leddproteser i perioden 1987 – 2000. Årlig uføres det 6 500 hofteprotese- og 2 000 kneproteseoperasjoner i Norge.

Det er ikke krav til kliniske studier før nye proteser og sementer kan tas i bruk. På grunn av dårlige resultater med enkelte protesetyper startet Norsk ortopedisk forening Hofteregisteret i 1987. I 1994 ble det utvidet til alle leddproteser (Nasjonalt Register for Leddproteser). Målet med avhandlingen har vært å studere de ulike sementtypene og hoftesykdommenes betydning for resultatet av hofteprotesekirurgi samt å beskrive omfanget og resultatene av kneprotesekirurgi i Norge.

Studien har vist at femårsresultatet for Boneloc-sementen var dårligere enn for høyviskøs sement både ved bruk av Charnley- og Exeter-protesen. Med Boneloc-sement hadde imidlertid Exeter-protesen ikke så dårlige resultater som Charnley-protesen.

Ved ti års oppfølging av de ulike sementtypene fant vi store forskjeller, med dårlig resultat for den lavviskøse CMW3- og den høyviskøse CMW1-sementen.

Den tilgrunnliggende hoftesykdommen som ledet til protesekirurgi hadde mindre betydning for resultatet enn alderen til pasienten, protesetypen og festemetoden. Unntaket var at pasienter med følgetilstander etter hoftebrudd og hoftedysplasi med luksasjon hadde økt risiko for revisjon fordi protesen gikk ut av ledd.

I forhold til befolkningstallet opereres det inn bare halvparten så mange kneproteser i Norge som i Sverige. Proteseantallet har imidlertid økt i studieperioden, spesielt av proteser uten patella(kneskål)erstatning. De fleste kneproteser festes med sement. Resultatene av de sementerte kneprotesene var gode etter fem års oppfølging, og sammenliknbare med resultatene for hofteproteser. Det ble ikke påvist bedre resultater av usementerte proteser enn av sementerte.

Infeksjon som årsak til revisjon var vanligere dersom det ble satt inn patellakomponent. Dersom det ikke ble satt inn patellakomponent, var det flere reoperasjoner pga. smerter. Reoperasjonene var oftest innsetting av en patellakomponent.

Avhandlingen viser nødvendigheten av å følge protesekirurgien i et nasjonalt register. Flere sementer viste dårlige resultater både på kort og lang sikt. De ortopediske kirurgene oppfordres til å bruke proteser og sementer med dokumenterte gode langtidsresultater, og til kun å ta i bruk nye festemetoder og proteser i forbindelse med forskningsprosjekter. Økende alder i befolkningen og en hittil for lav operasjonskapasitet gjør at vi i fremtiden kan regne med en dobling av kneprotesekirurgien i Norge.