– Regelverket må også bidra til en mer målrettet etterutdanning og sikre et system for planlegging og evaluering, samt gi mulighet for at legen kan dokumentere sin etterutdanning, sa direktør i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, Harald Hauge under spesialitetsrådets seminar. – En formalisert etterutdanning vil også ansvarliggjøre arbeidsgiver og bidra til en bevisstgjøringsprosess om etterutdanningens betydning, sa han.
– Hensikten med en formalisert dokumenterbar etterutdanning må være å fremme læring uten unødvendige, byråkratiske prosedyrer. Leger har store variasjoner i læringsbehov og etterutdanningen må derfor i stor grad sees som en individuell prosess, som den enkelte lege selv må utvikle, sa Hauge. Fordelingen av ansvaret for etterutdanningen bør følge det samme mønsteret som for spesialistutdanningen. Den enkelte lege, arbeidsgiveren, Legeforeningen og staten bør ha de samme rollene i begge typer utdanning.
– Elementer som er ledd i den formaliserte etterutdanningen vil være kurs, kongresser, forskning, praktiske ferdigheter, undervisning, gjensidig avdelingsbesøk, kvalitetsforbedring og hospitering, men det skal ikke være obligatorisk å gjennomgå alle utdanningselementene. For å sikre tilstrekkelig bredde i utdanningen bør det likevel kreves at alle spesialister inkluderer minst tre av de åtte elementene i utdanningen. Etterutdanningen skal gjennomføres etter en plan som må godkjennes og gjennomføringen skal evalueres og rapporteres til leder av virksomheten/veiledningskoordinator, sa Hauge.
