Jan Emil Kristoffersen
Narkomanes hverdag et steinkast fra Legenes hus. Foto N. Husom
I forslaget til rusomsorgsreform (1) slår myndighetene fast at helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere først og fremst skal gis som en del av ordinære helsetjenester, og at fastlegen skal få en viktig rolle i arbeidet med rusmiddelmisbrukere.
– Når en rusmiddelmisbruker henvender seg til fastlegen sin, er det lovbestemt at fastlegen forplikter å gi allmennlegetjenester og å sørge for nødvendig oppfølging. Ved behov er fastlegen også ansvarlig for legekompetanse som ledd i tverrfaglig oppfølging av rusmiddelmisbrukeren. Fastlegene vil også få økt ansvar i behandlingskjeden, sier statssekretær Kristin Ravnanger i Helsedepartementet. Mer konkret vil hun ikke være før høringsforslaget er ferdig utarbeidet.
Advarer mot overdreven forventning
Med rusmiddelmisbrukere følger ofte vold, trusler, ubehag for andre pasienter på venterommet, manipulering for at legen skal skrive ut medikamenter. Det er derfor ingen lett pasientgruppe som helsemyndighetene gir fastlegene tydeligere ansvar for. Styremedlem i Alment praktiserende lægers forening, Jan Emil Kristoffersen, møter utfordringen i rusomsorgsreformen uten hørbare sukk.
– Vi er opptatt av å kunne hjelpe også de rusmiddelmisbrukende pasientene våre på en bedre måte enn i dag. Hvis reformen bidrar til det, er det bra, sier han. Men han advarer mot overdreven forventning til hva en tydeligere fastlegerolle vil bety for rusmiddelmisbrukerne. Han understreker at lege og medisinsk hjelp ikke er tilstrekkelig for denne pasientgruppen, men at sosialtjenesten i kom-munene fortsatt vil være helt avgjørende.
– Mye av fastlegens rolle overfor rusmiddelmisbrukerne blir å sluse dem videre i behandlingsapparatet. Hvis de er for dårlige til å sitte på en stol i venteværelset, er det viktig at vi får aksept for at de bør behandles et annet sted, og at vi har mulighet til å få dem inn i behandling som fungerer, sier Kristoffersen. Han ser også gjerne at reformen fører til opprydding i skogen av rusbehandlingstiltak. – Hvis vi skal ta mer aktivt del i medisinsk behandling, må vi også ha en tilgjengelig annenlinjetjeneste, legger han til.
Trenger kompetanse
Leger har generelt vært for lite interessert i rus og de medisinske konsekvenser det gir. Behovet for kunnskap og kompetanseheving om rus blant allmennleger er betydelig.
– Men vi har en forventning om at det i en reform vil vokse frem incentiver som bidrar til at legene øker sin kompetanse. For eksempel ved honorar som gjør dette arbeidet kostnadsnøytralt, dvs. at det ikke blir dyrere for legen å samtale med en rusmiddelmisbruker enn å fjerne føflekker, mener Kristoffersen. Han er fornøyd med at forhandlingene om normaltariffen gav legene honorar for overvåking av urinprøvetaking. – Hvis vi får bedre og tettere samhandling med spesialisthelsetjenesten om rusmiddelmisbrukerne våre, vil det i seg selv virke kompetansehevende for allmennleger, tilføyer han.
– Fastleger beskyldes for ikke å ta rusmiddelmisbrukere på alvor. Hva har du å si til det?
– De som kommer med slike påstander får dokumentere dem. Dette er en vanskelig og belastende pasientgruppe. Mange fastleger har opplevd vold og trusler om vold fra rusmiddelmisbrukere, og vegrer seg for å ta imot dem på bakgrunn av helt konkrete situasjoner, svarer Kristoffersen.
– Noen leger er mer slepphendte enn andre med å skrive ut medikamenter til rusmiddelmisbrukere. Er det mulig å enes om felles kjøreregler?
– Det må være rom for skjønnsutøvelse og variasjon innenfor rammene av det som til enhver tid er ansett som medisinsk forsvarlig, men noen få driver forskrivningspraksis som ganske sikkert er risikabel, sier Kristoffersen.
Han opplyser at fagutvalget i Aplf arbeider med et policydokument som omhandler fastlegens plass ved legemiddelassistert rehabilitering. – Jeg håper dokumentet kan bidra til at den enkelte nøye vurderer om praksis er i tråd med faglige normer, sier Kristoffersen.
Holdningsendring nødvendig
Jan Erik Thoresen i Landsforbundet mot Stoffmisbruk har tro på at et tydeligere ansvar for fastlegen kan bedre misbrukernes helseforhold og tilgjengelighet til helsetjenestene. Men det betinger at legene skaffer seg kunnskap og kompetanse, og at de er villige til å endre holdning til rusmiddelmisbrukere.
– Det er ofte slik at en misbruker går fra lege til lege for å få medikamenter. Fastlegen kan forhindre det, og bli et ankerfeste for misbrukeren. Fastlegetilknytning kan gi bedre oversikt, forutsatt at legen skaffer seg kunnskap, sier Thorsen, og legger til: – Det er generelt mye fordommer mot rusmiddelmisbrukere, og det er ekstra trist at leger som skal ha innsikt i mennesket kan være fordomsfulle. Leger som ikke vil ta seg av rusmiddelmisbrukere har sikkert sine grunner til det, men de må ta seg selv i nakken, bryte ned holdninger og vise medmenneskelighet.
