Per G. Farup angriper to lederartikler av henholdsvis Steinar Westin og meg og hevder at det er klare motsetninger mellom våre kommentarer. Dette er helt feil. Tvert imot er det godt samsvar mellom våre innlegg, hvor begge går imot medikamentell behandling av denne pasientgruppen.
Farup antyder også at alle ledere i Tidsskriftet bør være basert på kunnskapsbasert medisin (evidence based medicine). Dette er en forbausende kommentar, da det vel er få områder innen medisinen der man har så lite ”evidence based” kunnskap som akkurat irritabel tarm-syndrom. Det må også bemerkes at ”evidence based” medisin alltid er på etterskudd. Av en eller annen grunn forsøker Farup å begrunne at irritabel tarm-syndrom er en reell tilstand og at Westin og jeg benekter tilstandens eksistens. En tilstand definert ut fra et symptomkompleks er det etter min mening vanskelig å benekte finnes. Imidlertid bør man ha klart for seg at et slikt symptomkompleks kan ha mange årsaker.
I en tid da man på alvor diskuterer å starte screeningundersøkelse med henblikk på coloncancer, synes jeg det er merkverdig at man går imot å undersøke pasienter med colonsymptomer, det vil si avføringsforstyrrelser og knipsmerter i nedre del av abdomen. De terapeutiske effekter av colonundersøkelser (koloskopi, røntgen colon og rektoskopi) kan heller ikke undervurderes.
Omkostningene til undersøkelse av rectum/colon må vurderes opp mot prisen på langvarig medikamentell behandling.
Det er grunn til å tro at kunnskapsnivået i befolkningen i dag er såpass høyt at de fleste pasienter vil forstå at en lege som uttaler seg om deres tarm uten å ha undersøkt den, gjør en gjetting, riktignok basert på statistikk, men ikke desto mindre en gjetting.
