Angår organisasjonsutredningen i Legeforeningen deg? Vet du hva kontingenten din brukes til, eller tilhører du dem som betaler jevnlig, kanskje med et sukk over at den øker? Den politiske strukturen i Legeforeningen betyr at fagforeningsdelen har så å si all makt. Foreningens faglige profil tas i stor grad i vare ved frivillig og gratis overtidsarbeid i spesialforeningene. Flere ønsker å dele foreningen i to – én del som tar seg av fagforeningssakene og en annen som tar seg av det faglige. Ønsker vi det? Nå må vi alle på banen, slik at organisasjonstilpasningene speiler det medlemmene vil at Legeforeningen skal være (hva nå det måtte være).
Legeforeningens funksjon som fagforening først og fremst ser vi i arbeidsformen, i sentralstyrereferatene og i budsjettene. Til Legeforeningens medisinsk-faglige del, spesialforeningene, er det som vanlig ikke øremerket én krone i 2003. I sekretariatet mangler faglige arenaer. Hvordan skal foreningen da kunne utvikle en sterk proaktiv medisinsk-faglig profil? Hvordan skal den finne tid og rom til selv å ta medisinske initiativer i Helse-Norge?
Lønn og arbeidsforhold er meget viktig. Viser vi oss som dyktige fagfolk som stadig tar samlet initiativ til å bedre forholdene for pasientene, vil det være en vinn-vinn-situasjon: Pasientene får bedre behandling og service, vi øker arbeidsgleden og styrker imagen, noe som i sin tur gir oss et bedre utgangspunkt for fagforeningsarbeidet.
Skal Legeforeningen bevares som én forening, må sekretariatet styrkes betydelig innen den medisinsk-faglige delen. Spesialforeningene må trekkes inn i varmen. Men det er ikke sikkert at den beste løsningen er 4 – 5 hovedspesialforeninger, slik organisasjonsutvalget har antydet. Tvangstrøye i noen store gruppeforeninger kan kvele kreativiteten og motivasjonen og er en lite fleksibel ordning når det er så mange ulike felter som skal tas opp (f.eks. kvalitetsarbeid, faglige anbefalinger, premissleveranser, osv.). For å sikre at faget får så stor plass i foreningen som det hevdes i festtalene, må det også vises i politisk makt der dagsordenen settes og budsjettene vedtas, det vil si i sentralstyret og i landsstyret.
Min påstand er at de fleste leger har identiteten mer i eget fag enn til om de er overordnede, praktiserende, privatansatte eller kommuneansatte eller til fylket/regionen der de arbeider. Enten det er slik eller ikke, må dere våkne og være med i organisasjonsdebatten! Bare slik fungerer demokratiet etter hensikten, og bare slik kan Legeforeningen bli som medlemmene ønsker.
