Den longitudinelle studien omfattet et representativt utvalg av 331 britiske leger. Legene besvarte spørreskjema i 1997 og i 2000. Formålet var å finne årsakssammenhengen mellom stress og utbrenthet. Utbrenthetsskalaen måler tre komponenter: emosjonell utmattelse, emosjonell distansering (en form for empatisvikt) og opplevelse av redusert personlig ytelse i jobben.
Studien påviste flere sammenhenger. Høyt stressnivå forårsaket emosjonell utmattelse. Forholdet var også omvendt: Høye nivåer av emosjonell utmattelse forårsaket stress. Også høye nivåer av personlig ytelse økte stresset, mens emosjonell distansering reduserte stressnivåene. Forfatterne mener at det viktigste tiltaket for å minske faren for utbrenthet, er å redusere emosjonell utmattelse, for eksempel ved å arbeide mindre.
– Undersøkelsen er interessant først og fremst fordi det er en av meget få longitudinelle undersøkelser av utbrenthet. I motsetning til de tallrike tverrsnittsundersøkelsene på området tillater den slutninger om årsaker. Studien viser hvordan stress og emosjonell utmattelse betinger hverandre gjensidig i en slags ond sirkel som må brytes dersom legen over tid skal kunne yte og utvikle seg til beste for pasientene, sier overlege Erik Falkum ved Vinderen distriktspsykiatriske senter i Oslo.
– Artikkelen beskriver også hvordan kynisme eller emosjonell distansering hos legen ser ut til å beskytte mot opplevelse av stress. Det er tankevekkende fordi legens kynisme oftest utelukkende beskrives som et problem, noe den åpenbart også kan være i relasjonen til pasienten. Men samtidig ser den altså ut til å beskytte legen. Kommende undersøkelser bør gå videre på dette punktet og samtidig inkludere adekvate mål for sårbarhet og mestring, sier Falkum.
