Bjørn G. Iversen
Det er den foreløpige konklusjonen fra den mikrobiologiske kartleggingen etter avsløringene av Pseudomonas-smitte fra munnpenselen Dent-o-sept (1, 2). Til nå er flere enn 140 pasienter ved ca. 15 norske sykehus smittet med bakterier fra én stamme av Pseudomomas aeruginosa. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for kartleggingsarbeidet, som nylig er oppsummert i en MSIS-rapport (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) (3).
Sjekker ti år gamle pensler
Kartleggingen av smitteskandalen skjer i samarbeid med laboratoriene ved St. Olavs Hospital og Ullevål og Akershus universitetssykehus, og går ut på å undersøke ulike produksjonsserier av munnpenslene så langt tilbake i tid som mulig samt fastslå omfanget av alvorlige pseudomonas-infeksjoner i norske sykehus.
Analyseresultatene fra 1 556 undersøkte Dent-o-sept-pensler fordelt på 144 ulike produksjonsserier fra før 1992 og frem til april 2002, viser at flere 250 pensler er forurenset med en eller flere typer mikroorganismer. Utbruddstammen av P. aeruginosa er funnet på til sammen 85 munnpensler fra 12 ulike produksjonsserier mellom uke 38 i 2001 og uke 15 i 2002, da produksjonen av Dent-o-sept-penslene ble stanset av helsemyndighetene.
Foruten P. aeruginosa er det gjort funn av flere typer mikroorganismer: På tre pensler fra tre ulike produksjonsserier, hvorav én er fra 1995, har man identifisert en annen Pseudomonas-art. I to av disse seriene er bakteriene funnet å være genotypisk identiske, mens et tredje isolat ennå ikke er ferdig undersøkt.
På én pensel fra 1996, innlevert av en privatperson, ble det funnet gruppe A-streptokokker. De nyeste penslene fra 1999–2001 hadde oppvekst av Acinetobacter-spesies og andre gramnegative staver, mens de eldste produksjonsseriene inneholdt grampositive bakterier som koagulasenegative stafylokokker, Bacillus-arter og mikrokokker. For øvrig er det funnet muggsopp eller gjærsopp i pensler fra 1997–2001.
Usikkert streptokokkfunn
– Resultatene kan tyde på at munnpenselen Dent-o-sept i minst sju år har vært en smittekilde for bakterielle infeksjoner, sier overlege Bjørn G. Iversen Iversen ved Seksjon for infeksjonsforebyggende medisin ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. At man ikke har kunnet påvise Psudomonas aeruginosa i de eldre produksjonsseriene, kan ifølge Iversen forklares ved at bakterien er aerob og går til grunne uten tilgjengelig oksygen.
– I de lufttette posene som munnpenslene ble oppbevart i, ville bakteriene etter hvert dø og således ikke lenger kunne oppdages ved dyrkingsforsøk, sier han.
Funnet av gruppe A-streptokokker på en av penslene er han tilbakeholden med å tolke: – Dette funnet er usikkert. Selv om posen virket hel ved ankomst og åpning, kan man ikke helt utelukke senere kontaminasjon.
Arbeidet med å bestemme omfanget og insidensen av infeksjoner forårsaket av Dent-o-sept-penslene vil fortsette for fullt ut over året. En mer fullstendig rapport vil foreligge tidlig på høsten, opplyser Iversen som leder den praktiske delen av kartleggingsarbeidet.
