– Når vi trekker inn bruken av rettslige virkemidler, må lovkravene sorteres i to hovedgrupper: Krav som retter seg mot eieren av virksomheten og krav som retter seg mot den enkelte profesjonsutøver. Disse kravene virker sammen ved at virksomheten må organiseres og tilrettelegges forsvarlig. Legens ansvar for forsvarlig behandling vil gi føringer for hvordan virksomheten ledes, understreker Befring. Hun legger til at ansvarsbegrepet er knyttet til de ulike oppgavene som skal utføres på forskjellige nivåer i sykehus.
Misforstått «profesjonsnøytralitet»
I en artikkel i Tidsskriftet i juni utdyper Befring lovens krav til ledelse i sykehus (1). Her presiserer hun at sykehuseier plikter å ansette ledere som tilrettelegger virksomheten på en slik måte at loven blir overholdt, et såkalt systemansvar. Følgelig er det sykehuseier som skal vurdere og definere hvilke kvalifikasjoner en leder skal ha.
– Det er en gedigen misforståelse når noen hevder at loven binder sykehuseier til å lyse ut lederstillinger og ansette ledere profesjonsnøytralt. Tvert imot har sykehuseier ansvar for å vurdere nøye hvilke krav som skal stilles til lederen, sier hun. – Valg av leder er et spørsmål om hva som er hensiktsmessig og hvilke oppgaver avdelingen har. Ved avdelinger som primært driver med diagnostikk og behandling, må medisinske beslutningslinjer synliggjøres. Det vil da være nødvendig å tillegge kvalifikasjoner innenfor fagområdet stor vekt. Dersom dette ikke gjøres, vil det være fare for at sykehuset belastes med unødvendig byråkratisering.
Systemansvar
Befring understreker eierens og ledelsens plikt til å sørge for at det er klare ansvarslinjer i sykehusorganisasjonen, og sammenheng mellom ansvar og myndighet.
– Det er en forutsetning at beslutningslinjene er tydeliggjort. Sykehusorganisasjonen og samspillet mellom de ulike profesjonsgruppene må legges til rette slik at den medisinsk-faglige spesialistkompetansen blir brukt til beste for pasientene, sier hun.
Hun poengterer at lederen har et overordet ansvar for at beslutninger blir tatt på en tilfredsstillende og forsvarlig måte, og at helsetjenesten er forsvarlig og organisert slik at alt helsepersonell i enheten kan overholde sine lovpålagte plikter. Den som treffer beslutninger vil på sin side være personlig ansvarlig for at disse er forsvarige.
– Dette er et systemansvar, som er ulikt det profesjonsansvaret som er pålagt det enkelte helsepersonell i sin yrkesutøvelse.
