Det var med sjokk og dyp sorg vi fikk beskjed om Tor Øvregards plutselige dødsfall 13.7. 2002. Tor, som var så sterk og livskraftig, hadde gått bort på høyden av sitt liv, bare 48 år gammel. Midtpunktet i venneflokken var ikke lenger blant oss. Vi kunne ikke fatte det.

Tor tok artium i 1973 i Kristiansand. Med sin interesse for medmennesker var det å studere medisin et naturlig valg. Han ble ferdig utdannet lege i 1980 og ble etter hvert spesialist både i revmatologi og allmennmedisin. De siste årene bygde han opp sin egen revmatologipraksis i Sandvika. Han var meget godt likt av pasientene for sin omsorg og faglige dyktighet. Tor giftet seg med sin elskede Anne Mette i 1991 og de fikk tre skjønne barn: Jon Amund, Erlend og Ingun. Han tok ofte barna og venners barn med på turer, og hans evne til barnlig lek ble et kjennetegn ved ham. Barn la merke til at han aldri satte noen i forlegenhet og aldri hevet stemmen.

Tor utviklet tidlig interesse for naturen, og det ble mange turer i fjellet sammen med venner og jaktkamerater. Ved siden av familien og legegjerningen var det imidlertid driften av slektsgården i Lærdal som etter hvert ble hans store lidenskap. Han ble gradvis en selvlært bonde, snekker og altmuligmann. Tor var byggeren og skaperen. Vi forstod ikke hvor han hentet tid og energi fra til sine mange prosjekter.

Det var på gården i Lærdal han aller helst likte å samle venner med familier. Hver pinse i mer enn ti år var vi samlet der for å leke, gå turer og le sammen. For oss var dette et av årets høydepunkter. Som medmenneske hadde Tor en særlig påfallende egenskap. Han var alltid munter og optimistisk, aldri et stygt eller irritert ord kom fra hans lepper. Alle som møtte ham, følte seg velkommen i hans nærvær. Også hos naboene ble hans hjelpsomhet, kreativitet og arbeidskraft satt stor pris på.

Det var med familien rundt seg og svigerforeldre på besøk, på gården i Lærdal, at Tor ble akutt syk og døde noen timer senere ved Haukeland Sykehus. Når et så vidt ungt menneske dør uventet av sprukken hovedpulsåre, spør man seg uvegerlig om årsaken, og det er lett å peke på hans mange aktiviteter og utrettelige arbeidsinnsats. Kanskje gir det mer mening å tenke motsatt vei: Til tross for sin død i relativt ung alder fikk han utrettet mer enn de fleste av oss kunne drømme om. Etter eget ønske har Tor fått plass på kirkegården på Tønjum i Lærdal, bare få meter fra sin kjære gård.

Vi vil savne ham dypt for hans omtenksomhet, inkluderende vesen og enestående utstråling av godhet og varme. Vi var priviligerte som fikk ha ham som vår venn. Våre tanker går til Anne Mette, barna og øvrige familie. Fred over Tors minne.

Leon Jarners Minnefond skal i 2002 dele ut en pris på kr 50 000 til et forsknings- eller utviklingsprosjekt om demenssykdommer, personer med demens eller deres pårørende. Minnefondet ble opprettet i 1989, og er en uavhengig stiftelse som arbeider for å fremme forskning om Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer.

Prosjektene kan være av medisinsk, sykepleievitenskapelig eller samfunnsvitenskapelig karakter og være utført eller være under utførelse i Norge. Resultatene fra prosjektet må ha nyhetens interesse. Dersom det er et utviklingsarbeid, må erfaringene kunne generaliseres. Det kan være publisert eller upublisert. Prosjekter som ble avsluttet før 1999 kommer ikke i betraktning.

Prisen deles ut i Oslo 3. desember under Demensdagene 2002. Beskrivelse av prosjektet, metodene som er brukt, de viktigste resultatene og deres betydning, skrives på 2–3 sider med 1  linjeavstand. Navn og adresse skrives på eget ark. Eventuelle publikasjoner fra prosjektet må vedlegges.

Søknad sendes innen 1. oktober 2002 i fire eksemplarer til Leon Jarners Minnefond ved Cissy Schick, Bogstadveien 47, 0366 Oslo.

Overlege Eilif Natrud (f. 1936), øre-nese-halsavdelingen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim, er tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i gull for sin store innsats for samfunnsgavnlig arbeid.

Natrud begynte som overlege ved daværende Regionsykehuset i Trondheim i 1971 og har stor ære av oppbyggingen av øre-nese-halsavdelingen. Han har vært engasjert i landsstyret for Den norske lægeforening og i Norsk overlegeforening, hvor han har vært initiativtaker til foreningens kursvirksomhet innen ledelse, administrasjon og aktuell helsepolitikk.