Nyttig om angst og miljø

Moxnes’ primære intensjon er å vise hvordan angst og organisasjonskultur gjensidig påvirker hverandre. En gjensidig påvirkning som er allmenngyldig og nødvendigvis vil være en viktig del av alle organisasjoner og institusjoner. Forfatteren viser i sin bok hvordan dette er blitt bekreftet av senere års forskning.

I første del av boken beskrives samspillet mellom personalet på en psykiatrisk post organisert som et terapeutisk samfunn. Her beskrives hvordan personalet opplevde angst på ulike gruppemøter, hvilken rolle de ulike terapeutene fikk og hvordan personalet beskyttet seg mot angst. Siste del tar for seg de mer generelle betraktningene om dette emnet og relaterer det til eldre og nyere forskning.

Boken er velskrevet og lettlest. Den inneholder få, men illustrerende og klargjørende tabeller og figurer. Litteraturreferansene er tatt ut av teksten for å øke leservennligheten og i stedet lagt bak i boken med kommentarer.

Emnene som tas opp eksemplifiseres gjennom studiet av behandlingspersonalet på en psykiatrisk post. Eksemplet er viet uforholdsmessig mye plass og vil nok for mange fortone seg som veldig abstrakt. Spesielt tenker jeg på den del av leserkretsen (som forfatteren ønsker å nå), som ikke har erfaring fra psykiatri/psykologi. Dette bidrar også til at hovedtemaet i boken kommer mer i bakgrunnen. Personlig gav siste del av boken mest. Her bidrar boken ikke bare til å forstå begrepet angst, men også andre psykologiske fenomener som vil være til stede på en hvilken som helst arbeidsplass enten man vil se det eller ikke. Denne delen gav unektelig en del aha- opplevelser, gjenkjennelser og tankevirksomhet.

Alt i alt er dette en bok det er verdt å bruke tid på. Er man lite interessert i å lese om hvordan det terapeutiske samfunn fungerte på 1970-tallet, skumles det og bruk mer tid på resten.