Hanås, R
Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne
2.utg. 280 s, tab, ill. Oslo: NKS-forlaget, 2002. Pris NOK 398
ISBN 82-508-2164-5
«Bli ekspert på din egen diabetes» står det på forsiden av denne store, heftede boken. Den er altså beregnet på dem som har diabetes, og også foreldrene deres. Forfatteren skriver: «Tradisjonelt har leger fastsatt insulindoser og tidspunktene for å forskrive dem, og pasienten har satt insulin som forskrevet, verken mer eller mindre. Selv har jeg nå mer enn ti års erfaring i å gjøre det motsatte gjennom å undervise det grunnleggende om diabetes, og gradvis overlate mer og mer av det daglige ansvaret pasienten selv. Det tar vanligvis omtrent et år…»
Før jeg satte meg ned for å lese boken, laget jeg en liste over emner jeg syntes det ville være viktig var godt behandlet. Og det var de alle, kanskje med unntak av kapitlet om spiseforstyrrelser. De er nok vanligere enn mange av oss har trodd, og grunnlaget legges ofte i barndommen og ungdommen. I en utgave fra 2002 savnet jeg også en bredere omtale av det siste årets nye insuliner, som Novorapid, men det forklares kanskje av at Lilly, som var først med de direkte virkende insulinene (Humalog), har bidratt til utgivelsen. De har i alle fall sin logo på baksiden.
To sitater: «Vi må være ydmyke i vårt forhold til at det vi ser på som etablert kunnskap i dag kan vise seg å være noe helt annet i morgen.» «Når et problem er for stort og synes uløselig, glem ikke at du kan spise en elefant hvis den bare er skåret i små stykker.»
Forfatterens tilnærming er grei og pragmatisk: «Noen ganger der det vanskelig å vite om et lite barn kommer til å spise opp et måltid. Det kan da være bedre å gi en liten dose insulin før maten for å unngå situasjonene hvor du har gitt full dose insulin og barnet nekter å spise. Et alternativ, spesielt dersom du bruker direktevirkende insulin (Humalog), er å gi injeksjonen etter måltidet.»
Boken kan med fordel leses av alle som har interesse for type 1-diabetes, enten fordi de har sykdommen selv, eller er glad i noen som har den, eller arbeider med diabetes i helsetjenesten. Formen er lett, innholdet er imidlertid omfattende og grundig, men en rekke svært praktiske og gode råd, aforismer og sitater, og figurer, mange med underholdningsverdi, men også mange svært informative. På grunn av omfanget bør den kanskje ikke brukes umiddelbart etter at diabetes er diagnostisert, men heller etter noen måneder, etter at de største følelsesmessige reaksjonene er overstått. Disse er for øvrig svært godt beskrevet i boken. Boken er tilrettelagt for norske forhold av Tor Rabe Henriksen og Hans-Jakob Bangstad, og de har gjort en glimrende jobb.
Av og til kommer man over en bok som man gjerne skulle ha skrevet selv – dette er en slik bok.
