Begrunnelsen var at helseministeren og flere oppfattet Legeforeningens standpunkt som et krav om at avdelingsledere skal være leger. Helseministeren la vekt på at dette kan bidra til å legitimere opposisjon mot eier av og ledelse i virksomheten, når andre enn leger ansettes som ledere av avdelingen.
Legeforeningen behandlet landsstyrevedtaket på møte i august og vedtok følgende presisering: «Legeforeningen presiserer at formålet med sentralstyrevedtaket om ledelse 4.6. 2002 var å understreke betydningen av at de overordnede medisinske beslutningene er truffet på et kvalifisert grunnlag og er synliggjort i linjeledelsen. Kvalifisert ledelse er av sentral betydning når det gjelder forsvarlig tilretteleggelse for diagnostikk, behandling, forskning og utdanning i sykehus. Vedtaket fra 4. juni skal forstås dit hen at Legeforeningens oppfatning er at avdelinger som driver medisinsk diagnostikk og behandling bør ledes av leger som er spesialist i relevant fagområde. Vedtaket skal ikke oppfattes som et krav om at enhver avdelingsleder i sykehus, skal være lege. Legeforeningen vil med lovlige virkemidler arbeide for sin oppfatning og for at leger kvalifiserer seg for slike ledelsesoppgaver.»
Legeforeningen ønsket med dette vedtaket å presisere at det ikke stilles krav om at enhver avdelingsleder i sykehus må være lege. Derimot har det vært nødvendig å fremheve de faktiske problemer som oppstår når andre enn leger med spesialistkompetanse, blir ansatt som ledere for avdelinger, der det er nødvendig med slik kompetanse og arbeidsgiver samtidig ikke er villig til å plassere det medisinske ledelsesansvaret. For Legeforeningen er det av avgjørende betydning at de overordnede medisinske beslutningene er truffet på et kvalifisert grunnlag og er synliggjort i linjeledelsen. Legeforeningen mener at de medisinske beslutningene og ansvarslinjene må være tydeliggjort i sykehusorganisasjonen. Det må være et forsvarlig styringssystem, klare ansvarsforhold og sammenheng mellom ansvar og myndighet. Legeforeningen presiserer også at ledelse ikke innebærer profesjonsutøvelse.
