Rådet for legeetikk har i sitt siste møte drøftet de reaksjonene som har kommet etter vår uttalelse om rekonstruksjon av jomfruhinner (1 – 3). Rådet hadde prinsipielle motforestillinger mot at kulturelle problemer skal løses ved hjelp av et medisinsk inngrep (1). Mange har vært uenig i dette. Dagbladet har på lederplass gått inn for at denne virksomheten bør finansieres innenfor den offentlige helsetjenesten (4). I den offentlige dabatten har det også vært hevdet at denne typen inngrep burde være et forebyggende tilbud til kvinner som giftes inn i kulturer der intakte jomfruhinner tillegges avgjørende vekt.
Det er grunn til å minne om at vår drøfting av problemet var en følge av at Volvat medisinske senter bad om vårt synspunkt. Det er vår oppgave å drøfte de prinsipielle etiske sidene ved medisinsk virksomhet. Rådet har tidligere uttalt seg prinsipielt mot et annet kulturelt/religiøst begrunnet inngrep, omskjæring av guttebarn, som et tilbud innenfor den offentlig helsetjenesten (5).
I vår første uttalelse om jomfruhinneplastikk tilkjennegir vi at vi ser at førekteskapelig seksuell debut i noen tilfeller kan medføre livsfare for en kvinne: «Rådet har ingen vanskeligheter med å akseptere at et slikt inngrep i enkelte sjeldne tilfeller utføres der det er overveiende sannsynlig at kvinnen er alvorlig truet….» (1). I slike tilfeller er det selvsagt at legens muligheter for å redde liv og helse må være etisk ledende. Rådet vil fastholde at det på sikt må være et mål at kvinner som tar preg av norsk kultur og levesett aksepteres og respekteres i kraft av eget selvstendig verd. Med vår prinsipielle uttalelse ønsker vi å bidra til at kvinnene vil oppnå den respekt og selvstendighet som oppfattes som en selvfølge i vårt samfunn. At dette er en langsom og omfattende prosess er selvsagt. Videre vil vi fastholde at jomfruhinneplastikk er å sammenlikne med annen form for kosmetisk kirurgi.
