Alle de 226 medisinstudentene som tok avsluttende eksamen i Danmark sommeren 2000 fikk tilsendt spørreskjema om hvordan de selv vurderte egne kliniske ferdigheter i forhold til angitte minimumskrav. 180 (80 %) besvarte spørreskjemaet.
Ingen av studentene oppfylte minimumskravet for samtlige 210 ferdigheter. Gjennomsnittlig oppfylte studentene 74 % av minimumskravene. Over 90 % angav at de kunne ta opp anamnese og utføre generell klinisk undersøkelse. Det var særlig fire områder hvor det angitte kompetansenivå var dårlig: akutte prosedyrer, skadestueprosedyrer, gynekologi og obstetrikk og ferdigheter som kunne læres i allmennpraksis.
– Det er uakseptabelt når 30 % av de danske studentene aldri har tatt opp EKG med veiledning og 40 % aldri har intubert, sier studiedekan Borghild Roald ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
I den nye studieplanen i Oslo har man definert hva studentene skal kunne på ulike nivåer i studiet gjennom ferdighetslister. Det er også satset mye på oppbyggingen av et stort ferdighetssenter (2). Der kan studentene trene selvstendig på sentrale kliniske ferdigheter ved interaktiv læring og på modeller i tillegg til strukturert undervisning. De fleste ferdigheter må læres i flere omganger: først ved å lære prinsippene og se at det blir gjort, deretter ved å trene interaktivt og på modell og endelig i kliniske situasjoner.
– Å være lege innebærer livslang læring. Studiet skal gi en felles plattform, og turnustjenesten skal utvide den kliniske kompetansen som alle norske leger bør ha. Det er viktig å holde fast ved det, fordi mange studerer medisin i utlandet, og det er stor forskjell på hvor mye de lærer av praktiske prosedyrer, sier Roald.
