Paternelt mitokondrie-DNA
Hittil har man antatt at alt mitokondrie-DNA stammer fra mor (N Engl J Med 2002; 347: 576 – 80). Spermienes mitokondrie-DNA ødelegges sannsynligvis tidlig i embryogenesen. Nå har danske forskere analysert mitokondrie-DNA fra en mann med alvorlig intoleranse mot fysisk aktivitet. Han har aldri kunne løpe mer enn noen få skritt, men er ellers frisk. Analysen avslørte en mutasjon i genet som koder for en del av enzymet i mitokondriets respirasjonskjede, og at genet stammer fra far. Dette er første gang noen har påvist paternelt mitokondrie-DNA hos et menneske.
Lav representativitet i kliniske studier
For at et resultat av klinisk kontrollerte studier skal kunne overføres til praktisk medisinsk hverdag, må utvalget som deltar i studien være representativt for befolkningen generelt (Arch Intern Med 2002; 162: 1682 – 8). Slik er det ikke. Deltakerne i 59 studier om behandling av hjertesvikt, var signifikant yngre og friskere enn bakgrunnsbefolkningen. Det var også en overrepresentasjon av hvite personer og av menn. Studiene var foretatt i løpet av en 14-årsperiode. Det var ingen trend mot bedre representativitet i nyere materialer.
Shistosomiasis
Omkring 200 millioner mennesker er til enhver tid smittet av Schistosomiasis-parasitten (Lancet 2002; 360: 592 – 6). Så langt finnes ingen effektiv vaksine. Epidemiologer har fulgt 96 mannlige bilvaskere som arbeidet ved bredden av Lake Victoria i Kenya. Ved smitte av schistosomiasis ble de behandlet med praxiquantel. I løpet av 350 personår ble 36 arbeidere smittet gjentatte ganger, mens 47 opplevde at intervallene mellom infeksjonene økte over tid. 13 ble aldri smittet på nytt. Resultatene tyder på at schistosomiasisinfeksjon gir en viss beskyttelse mot senere sykdomsutvikling.
Bedre vener med varmehansker
Innsetting av perifere venekanyler er kanskje den vanligste invasive prosedyren ved somatiske sykehus (BMJ 2002; 325: 409 – 10). Prosedyren går vanligvis greit, men i enkelte tilfeller er den vanskelig og koster tid, penger og ubehag for pasienten. I Australia har man testet ut elektriske varmehansker i en randomisert, åpen studie med pasienter ved intensiv- og kreftavdelinger. Aktiv oppvarming av håndbaken reduserte tiden det tok frem til venekanylen ble satt korrekt, og reduserte antall mislykkede forsøk signifikant.
,
