Avtroppende fagutvalgsleder Svein Steinert mener allmennleger bør engasjere seg i legemiddelassistert rehabilitering av narkomane, men en forutsetning er at det foreligger en individuell plan for misbrukeren (jf. pasientrettighetsloven § 2 - 5)
– Slik behandling krever struktur. Uten individuell plan er det fare for at man mister kontrollen med forskrivningen og at behandlingsopplegget blir tilfeldig. Ved å utarbeide en individuell plan har man mulighet til å samle en tverrfaglig gruppe som kan definere hva som er hovedproblemet for rusmiddelmisbrukeren. En individuell plan bidrar til bevisstgjøring, blant annet om det er metadon vedkommende trenger eller om rusfrihet er mulig, mener Steinert.
Økende pågang
Legemiddelassistert rehabilitering vil de nærmeste årene angå svært mange allmennleger: Mer enn 600 narkomane står i kø for legemiddelassistert behandling, og Aplf anslår at mellom 6 000 og 7 000 narkomane er potensielle søkere til slik behandling. Behandlingskapasiteten ved regionale metadonsentre er sprengt, noe som øker presset på fastlegene. Fastlegeordningen gir rusmiddelmisbrukere rett til fast allmennlege, og fra sentralt politisk hold er det i klartekst meldt om at allmennleger må ta større ansvar for rusmiddelmisbrukere (1).
Fagutvalget i Aplf har laget et hefte som klargjør allmennlegens rolle i legemiddelassistert rehabilitering. Yrkesforeningen ønsker ikke at allmennleger skal ha hovedansvar for koordinering av hjelpetiltak til rusmiddelmisbrukere. Ansvaret bør være forankret i kommunenes sosialtjeneste, mens fastlegene aktivt bør medvirke til at misbrukerne får nødvendig helsehjelp. Legeforeningen og helsemyndighetene er foreløpig ikke enige om hva som skal defineres som nødvendig helsehjelp.
Heftet er ment som en støtte for og bevisstgjøring av allmennleger som deltar i legemiddelassistert rehabilitering. Aplf har plukket ut et knippe områder hvor allmennleger kan bidra (se ramme).
Dette kan allmennlegen gjøre:
ta initiativ til vurdering av legemiddelassistert rehabilitering for en gitt misbruker
delta i ansvarsgruppemøter som ledd i oppfølging av legemiddelassistert rehabilitering
vurdere urinprøveresultater dersom det er ønskelig
stå for forskrivning av metadon/subutex til utlevering ved apotek dersom det er ønskelig
bidra til at pasienten får nødvendige trygdeytelser
Faglig forsvarlig
Foreningen er imidlertid klar på hvor grensene for deltakelse går og peker på at det knytter seg etiske og praktiske dilemmaer til legemiddelassistert rehabilitering. Aplf mener blant annet at utlevering av metadon ikke hører hjemme på et allmennlegekontor. Det samme gjelder overvåking av urinprøvetaking. Foreningen mener at legen bør trekke seg fra behandlingsopplegg som han eller hun ikke finner faglig forsvarlig.
– Den enkelte lege må vurdere om han har kompetanse til å behandle rusmiddelmisbrukere. Deltakelse i et slikt behandlingstiltak må vurderes opp mot hensynet til at andre pasienter får et forsvarlig helsetilbud. Man må vurdere om det er tilstrekkelig støtte i annenlinjetjenesten på stedet og resten av tiltakskjeden. Den narkomane må som et minimum ha tak over hodet for at behandlingen skal være faglig forsvarlig, sier Steinert.
Det er legeetiske dilemmaer knyttet til legemiddelassistert rehabilitering, men Steinert mener det er etisk forsvarlig å delta i slike behandlingsopplegg som er underlagt rammebetingelsene for metadonbehandling i Norge. – Hvis behandlingsopplegget ikke følger retningslinjene, vil det være grunn for legen å trekke seg. En lege kan også trekke seg dersom han har vært utsatt for alvorlig vold og trusler fra misbrukeren, sier han.
Heftet finnes på nettsiden: www2.legeforeningen.no/yf/aplf/LAR/LAR.htm
