Det fremgår i en rapport om prosjektet Privatisert vold i familien i regi av Familievernkontoret i Molde, og som psykolog Solveig Karin Bø Vatnar har ført i pennen (1). Kartleggingen fra perioden 1998–2001 viser at klienter som utøver eller blir utsatt for vold, utgjorde ca. 60 saker per år. Over 80 % av voldsutøverne var menn. I to av tre tilfeller skjedde volden i edru tilstand.
Få av voldsklientene hadde vært i kontakt med krisesenteret eller behandlingsapparatet tidligere, og bare 10 % av volden var anmeldt til politiet. Drapstrusler forekom i én av fire saker, selvmordstrusler etter samlivsbrudd og trusler om felles barn, forekom nesten like ofte.
Skjer hjemme
– Felles for alle sakene er at volden skjer hjemme, og bare der. I vår undersøkelse trodde rundt halvparten av de voksne at barna hadde vært vitne til volden, og at de var de eneste vitnene, rapporterer Vatnar. Ifølge utenlandske studier feilberegner voksne disse tallene kraftig. I en undersøkelse der de voksne trodde at barna ikke hadde hørt eller sett at far brukte vold, viste det seg at barna i 78 % av tilfellene hadde fått med seg alt som skjedde (2).
– Utenlandske studier viser at barn er direkte involvert i vold mellom voksne i en tredel av all registrert hjemmevold eller kvinnemishandling. Dette samsvarer med funn som er gjort i registreringsarbeidet i Molde, sier Vatnar.
Overføringsverdi
Prosjektet i Molde hadde som mål å utvikle metoder for å avdekke familievold og utvikle behandlingstilbud for familier med voldsproblemer. Et av resultatene er et tilbud om gruppeterapi for kvinner som utsettes for vold, og for menn som utøver vold. Prosjektlederen mener at dette kan ha overføringsverdi til andre institusjoner, for eksempel legekontorer og helsestasjoner. Både deltakere og terapeuter konkluderer med at gruppeterapien er av vesentlig betydning i endringsarbeidet.
I gruppeterapien brukes flere øvelser hvor mors- og farsrollen er hovedtema. En oppgave kan være å notere alt de forbinder med ordet «mor/far», med ordet «jeg» og med ordet «datter/sønn». En annen oppgave kan være å sammenlikne en hverdagssituasjon, for eksempel ved middagsbordet, i den familien hvor de vokste opp med den familien de nå lever i.
De glemte barna
Prosjektet Privatisert vold i familien skal videreføres frem til 2003 under betegnelsen Vitne til vold, som er finansiert av Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet.
Solveig Karin Bø Vatnar forteller at barn som er vitne til vold i hjemmet, har fått ulike betegnelser som «det stille offeret», «det glemte offeret» og «det uintenderte offeret».
Prosjektlederen presiserer at vitne i denne sammenheng er mer enn å være øyenvitne. – Barn hører vold, blir brukt som middel i vold, opplever ettervirkninger av vold og utsettes selv for vold i familien.
Psykologen stiller det kjetterske spørsmålet: Kan man fungere som god nok mor når man jevnlig utsettes for grov vold? Hun ser at svaret ikke er entydig, men mener at barnet kan oppleve det som grov omsorgssvikt av mor hvis hun ikke kommer seg ut av, eller stadig vender tilbake til et parforhold hvor hun utsettes for vold. Samtidig understreker Vatnar at det slett ikke er noen automatisk årsakssammenheng mellom å være vitne til vold og selv bli voldsoffer eller voldsutøver.
