Hvordan øke pasientsikkerheten?

Det er beregnet at ca. hver 25. pasient opplever medisinske feil eller annen utilsiktet hendelse i løpet av et sykehusopphold, som i gjennomsnitt medfører en uke forlenget liggetid i sykehus. I tillegg kommer de følger og plager for pasienten som ikke bare gjenspeiles i forlenget liggetid. Pasientsikkerhet er et forhold som vi til nå har vært lite villig til å akseptere som et stort problem i vårt helsevesen. Men om man så velger å fokusere på denne utfordringen, hva vet man så om hvorfor feil skjer, og om hvordan man bør gripe problemet an i de ulike delene av medisinen? Her er et godt hjelpemiddel!

Charles Vincent er en britisk psykolog som i mange år har arbeidet med mennesker som har vært utsatt for medisinsk feilbehandling. Han er nær medarbeider av James T. Reason som er en av forskerne som har studert og beskrevet hvordan de fleste feil i så vel luftfart, medisin og militære operasjoner hovedsakelig skyldes systemene, og ikke de enkelte menneskene som er involvert. Ved å lese denne boken, som nå finnes i annen utgave, vil man kunne lære prinsippene for risikostyring. Eksemplene er hentet fra mange områder som akuttmedisin, onkologi, kirurgi, psykiatri og allmennmedisin. Boken inneholder også en del om forutsetningene for god pasientsikkerhet og hvordan risikostyring kan gjennomføres i praksis. Et viktig tema som omtales, er hvordan man bør ta seg av dem som er involvert i feilbehandlinger; pasienter, pårørende og helsearbeidere.

Boken er innbundet og oversiktlig. Den er lettfattelig og har mange tabeller og noe færre figurer. Jeg savner imidlertid fotografier eller fargeillustrasjoner. Dette hadde nok økt lesbarheten noe, for temaet er i seg selv fengende. Boken består av 28 kapitler, hovedsakelig forfattet av britiske kolleger, med noen bidrag fra Nord-Amerika. Referansene er ferske og det finnes også en del henvisninger til mange kilder på Internett, selv om jeg ville forventet flere Internett-ressurser.

Denne boken er et «must» for enhver avdeling og legepraksis med respekt for sine pasienter og sitt fag, og deler av den fortjener å inngå i legers utdanning på alle nivåer.