Ved siden av de fire redaktørene er det 22 kapittelforfattere som står for bokens fire hovedkapitler. Den tar for seg primærmedisinsk informatikk, EPJ (elektronisk pasientjournal), import av data fra eksterne kilder (laboratorie, røntgen osv.), kunnskapsbasert medisin og beslutningsstøtte, kunnskapssøking og pasientopplæring, automatisering, sikkerhet, økonomi, analyse og rapportering samt telekommunikasjon.
Målet med utgivelsen er å sette allmennlegen bedre i stand til å velge elektronisk pasientjournalsystem og tilhørende maskin-, kommunikasjonsutstyr og dertil egnede tjenester og nettkoblinger.
Med så mange forfattere er kapitlene og boken preget av stor variasjon. Noen av kapitlene er lettleste og har et enkelt innhold, mens andre inneholder mye spesialkunnskap med bruk av relativt tungt spesialisert språk. Alle kapitlene har en fin introduksjon i form av ett eller flere scenarier som beskriver problem og løsninger uten og med elektronisk pasientjournal. Enkelte av scenariene kan nok beskrive problemstillingen på en overdreven, karikert måte og beskrivelsen av den elegante løsningen når elektronisk pasientjournal med tilhørende tjenester er på plass, kan til tider bli fremstilt nokså rosenrødt. I sum er imidlertid disse kapittelinnledningene gode og binder boken sammen til en helhet.
Boken kan leses fra perm til perm, kapittelvis eller den kan brukes til oppslag. Den har en bra indeks og hvert kapittel har mange referanser. Forholdene som beskrives er fra amerikansk helsetjeneste og samtlige redaktører og kapittelforfattere har tilknytning til University of Washington, Seattle, USA.
Mye av stoffet er nyttig for norske allmennpraktikere og boken kan være til glede både for erfarne norske allmennpraktikere og dem som er i etableringsfase. Noen av kapitlene bør også kunne brukes i studentundervisning og i spesialistutdanningsprogrammet i veiledningsgruppene.
John
Leer
Legesenteret i Florvåg
Florvåg
