For å kunne oppdage alle ulike fremmede antigener har hvert individ minst en milliard ulike antistoff-V-regioner. Nye V-regioner dannes i beinmargen hele livet, og V-regionene endres ved mutasjoner i la-immunresponsene. Det er derfor tenkelig at immunsystemet (som skal være tolerant for kroppsegne strukturer) ikke er tolerant for alle antistoffer. Antistoffene kan da fungere som autoantigener. Dette kan tenkes å medføre start og vedlikehold av autoimmune prosesser som kan gi vevsskade. Videre vil slike immunogene V-regioner være tumorspesifikke antigener på lymfocyttneoplasier. Antistoffer er også funnet å kunne fremme eller hemme immunresponser mot antigenet de er rettet mot. Responser mot antistoffer injisert terapeutisk kan binde det terapeutiske antistoffet og nøytralisere det eller gi skadelige hypersensitivitetsreaksjoner. Forekomst av og mekanismer bak disse fenomenene er ikke kjent.
Studiene ble utført i musemodeller med analyse av dyrenes immunresponser in vivo samt studier på museceller in vitro. Fysiologiske forhold ble etterstrebet ved at helt rene antistoffer ble injisert i syngene mus uten adjuvans og i fysiologiske konsentrasjoner.
En hoveddel av arbeidet gikk ut på å avklare om antistoffer som ikke hadde gjennomgått somatiske mutasjoner, kunne fungere som autoantigener. Resultatene viste for første gang at V-regionene på ca. 5 % av ikke-muterte antistoffer uten adjuvans kan fungere som autoantigener.
Den andre hoveddelen av arbeidet gikk ut på å studere hvilken effekt hver av de ulike C-regionene har på disse immunresponsene. Vi fant at V-regioner båret av mono- og pentamert IgM så vel som IgE, monomert IgA og F(ab’)₂-fragmentet av IgG gav immunresponser. Samme V-regioner båret av dimert IgA og alle intakte former av IgG var ikke-immunogene. Faktisk viste det seg at intakt IgG og mulig også dimert IgA induserte langvarig, spesifikk toleranse for V-regionene. Dette er første gang komplette studier på alle C-regionenes effekt på V-regionenes immunogenisitet publiseres. Studien indikerer hvordan de ulike C-regionene vil påvirke immunresponser mot de antigener antistoffene er spesifikke for. Det vil si hvilke isotyper som kan fungere som adjuvans i vaksiner og hvilke som kan hemme uønskede responser. Vi har forsøkt å avklare hvilke mekanismer som står bak de fenomenene vi observerer. Immunogenisitet ser ut til å være styrt av V-regionene. Vedrørende hemning er forklaringen verken engasjement av en enkelt av de kjente Fc-reseptorene, nøytralisering eller forskjell i halveringstid alene. Vi foreslår at flere mekanismer, bl.a. via flere (kjente og eventuelt foreløpig ukjente) Fc-reseptorer, virker sammen.
