Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Materiale og metode

Noen av handlingene som det spørres om i undersøkelsen er illegale og tabubelagte, og «sexdelen» omhandler intime forhold. Det ble derfor lagt mye arbeid i metodevalg for å garantere elevene full konfidensialitet, for dermed å oppnå mest mulig sanne svar. Et spørreskjema med klare spørsmål og utvetydige svaralternativer ble utarbeidet.

Spørsmålene om rusmidler lød slik: Har du prøvd «navn rusmiddel»?, heretter kalt X, med egne rubrikker for avkryssing av svaralternativene «ja, jeg har prøvd X 1 – 2 ganger» og «ja, har prøvd og bruker X månedlig» og «nei, har ikke prøvd X». Følgende rusmidler ble kartlagt: alkohol, hasj, ecstasy, amfetamin, heroin, kokain, løsemidler (sniffing), tobakk og snus.

Spørsmålet om incest lød: «Har du vært utsatt for incest? Dvs. har du før du var 16 år vært utsatt for eller blitt brukt som ledd i seksuell aktivitet eller seksuell tilfredsstillelse av familiemedlem eller voksen person som ofte hadde omsorgsoppgave i forhold til deg?» Svaralternativene var «ja, har vært utsatt for det» eller «nei, har ikke vært utsatt for det» eller «vet ikke/vet ikke hva man skal kalle det». Spørsmålet om mobbing lød: «Har du selv i løpet av skolealderen, dvs. i 7 – 16 års alder, vært utsatt for og følt deg ille plaget av mobbing?» Svaralternativene var «ja , jeg har vært utsatt for og ille plaget av mobbing» og «nei , jeg har ikke vært utsatt for, eller ikke vært plaget av mobbing».

Elevene oppgav kjønn, alder og navn på skole. Hamar har fire videregående skoler. To er først og fremst allmennfaglig rettet, de to andre er tradisjonelt yrkesfaglige. Datainnsamlingen ble gjort av hovedforfatteren og en medarbeider i 62 klasser i løpet av mai 1999. Elevenes pulter ble flyttet langt fra hverandre, alle ble pålagt å skjule sine svarark hele tiden, ingen fikk kommunisere, alle fikk identiske blyanter utdelt, og de ble instruert om kun å sette ett kryss for det rette svaralternativet for hvert spørsmål. Alle svararkene ble umiddelbart brettet to ganger og droppet i en forseglet stemmeurne.

Vi har valgt å ta ut av materialet de elevene som var eldre enn 21 år på undersøkelsestidspunktet. Målgruppen var elevene i aldersgruppen 16 – 21 år, dvs. de som i hovedsak går over i videregående skole 0 – 2 år etter avsluttet ungdomsskole. Resultatene ble sammenliknet med tall fra en tilsvarende undersøkelse fra 1991. Dataene er lagt inn i og bearbeidet i programmet NSDstat og videre i SPSS. I den statistiske analysen ble khikvadrattest benyttet. Nivå for signifikans var 0,05.

Resultater

Ved Ajer videregående skole og Katedralskolen (allmennfaglige) deltok 623 av 696 elever (89 %), ved Ankerskogen og Storhamar videregående skoler (yrkesfaglige) 378 av 565 elever (67 %). Ikke alle klasser kunne delta, fordi de hadde eksamen, prøve eller ekskursjon på de dagene undersøkelsen ble gjennomført. Av de 1 002 elevene som var til stede, leverte 1 001 inn spørreskjemaet. 978 var i den ønskede aldersgruppen 16 – 21 år, 933 (95 %) var mellom 16 og 19 år. Alle svarte på spørsmålene om rusmidler.

Tabell 1 viser antall som «har prøvd/bruker» de forskjellige rusmidlene blant gutter og jenter. Gutter bruker mer alkohol og hasj månedlig enn jenter. Flere jenter enn gutter røyker.

Tabell 2 viser andel som har «prøvd hasj» og «ukentlig bruk av alkohol» i ulike grupper. Når det gjelder «prøvd hasj», så er det en liten økning med alderen: 22 % av aldersgruppen 16 – 17 år, 28 % av ungdom i alderen 18 – 19 år. Det er ikke signifikant forskjell mellom skoleslagene, 26 % for allmennfaglig retning, 24 % for yrkesfaglig, men det er stor variasjon mellom de enkelte skolene, fra 18 % til 33 %.

Tabell 3 viser utviklingen av bruk av rusmidler over tid. Status i 1999 er sammenholdt med resultatene fra tilsvarende undersøkelse i 1991.

Tabell 4 viser i hvilken grad brukerne av ett rusmiddel også bruker andre rusmidler. Det er sterk sammenheng mellom røyking og bruk av andre rusmidler. 49 % av røykerne har prøvd hasj, mot 9 % av ikke-røykerne. Alkoholbruk ukentlig er tilsvarende dobbelt så hyppig blant røykerne, og forskjellen er enda større for andre rusmidler.

Tabell 5 viser om utsatte grupper som mobbeofre, incestofre og de som har hatt sex med person av samme kjønn har prøvd eller bruker rusmidler. De som har vært utsatt for incest eller mobbing, har meget overraskende tilnærmet samme rusvaner som resten av ungdommen. De som har hatt samleie, eller de som har hatt sex med person av samme kjønn, har signifikant hyppigere forsøkt hasj. I den logistiske regresjonen med «prøvd hasj» som avhengig variabel (tab 6) fant vi at hvis minst én av fem nære venner hadde prøvd stoffet, var odds nær 12 ganger større for at eleven hadde prøvd det selv. Videre var også variablene røyking, skole, ukentlig alkoholbruk, seksuell debut og sex med person av samme kjønn uavhengig assosiert med at eleven hadde prøvd hasj.

Diskusjon

De fleste 16 – 19-åringer i Hamar er elever ved en av de fire skolene. Selv om noen klasser ikke kom med og en del elever var fraværende de dagene grunnlagsdataene ble samlet inn, må resultatene regnes som representative for elevene i den videregående skolen i Hamar (1, 2).

Vi har ikke tatt hensyn til designeffekten ved analyse av dataene.

I tolkingen av svarene må det tas hensyn til at det i undersøkelsen i 1999 var overvekt av kvinner (56 %). For eksempel var det både i 1999 og i 1991 en større andel av kvinnene som «røykte» (44 % mot 36 % blant menn) og en mindre andel som drakk alkohol ukentlig (20 % mot 33 %). Dette resulterer for eksempel i at totalandelen elever som røykte i 1999 er uendret 40 %, til tross for en liten reduksjon på 1 % for begge kjønn fra 1991 til 1999. Prosentandelen som har angitt at de «røyker» kan heller ikke settes lik «dagligrøykere», idet vi ikke spurte om de røykte av og til eller daglig, men dessverre kun «røyker du?», med alternativene nei eller ja og mengde 1 – 5/5 – 10/10 – 15 og > 20 sigaretter per dag. Andelen «dagligrøykere» i andre undersøkelser har vist klart lavere tall, omkring 28 – 32 %, og med ca. 10 % av-og-til-røykere (8).

Den største endringen fra 1991 til 1999 er den store økningen i andelen elever som har prøvd hasj, fra 8 % til 25 %, og økningen i «månedlig bruk», fra 2 % til 5 %. Hvor alarmerende denne økningen er, kan man diskutere. Sikkert er det at Hamar nesten er kommet opp på Oslo-nivå. Selv om tallene for hasj i Oslo på slutten av 1990-årene igjen viste en økning, til 28 %, så er økningen moderat og tallene for 2001 lavere igjen (2, 3), noe beroligende når man sammenlikner med situasjonen tilbake i 1972 (23 % hadde da prøvd) (2). Det faktum at 25 % av elevene som går i den videregående skolen i Hamar har røykt hasj, og at 56 % av alle elever angir at minst én av deres fem beste venner har prøvd det, krever at all helseinformasjon om rusmidlet må være sannferdig. Elevene vet hva det er, og har selv opplevd eller hørt om både positive og negative virkninger. Informasjonen bør da ikke kun være negativ skremselspropaganda, men påpeke konsekvenser over tid, helsemessig som sosialt, og at hasj er et illegalt stoff.

Det å prøve hasj synes å være knyttet til den enkelte elevs miljø. Det er en sterk assosiasjon til hasjbruk blant nære venner, og det er forskjeller mellom de enkelte skolene. Det ser også ut til at utprøvende atferd i forhold til alkohol, røyking og seksualvaner er signifikant assosiert med det å prøve hasj. Det er for nesten alle faktorer svært liten forskjell mellom elevene ved allmennfaglig og elevene ved yrkesfaglig studieretning. Derimot er det en overraskende stor forskjell mellom de enkelte skolene, som ikke kan forklares ut fra alder eller kjønn, men trolig mer ut fra fagkrets og hvor «liberal» og «trendy» skolen er. Selv om det er en viss økning av både prøving og bruk av nesten alle rusmidler med økende alder, så er det overraskende hvor små forskjellene er, og hvor høye tallene for hasj er allerede i aldersgruppen 16 – 17 år.Dette viser at mange prøver de forskjellige rusmidlene før de begynner i den videregående skolen, eller i første (annen) klasse.

Fortsatt er alkohol det klart dominerende rusmidlet blant elevene, og økt bruk av hasj og andre rusmidler har ikke ført til noen vesentlig reduksjon i alkoholbruken. De som røyker hasj, gjør ikke dette i stedet for å drikke, men i tillegg. 65 % av hasjrøykerne bruker også alkohol hver uke, og 87 % røyker tobakk daglig. Alkohol bør fortsatt være et hovedtema i det rusforebyggende arbeidet.

Undersøkelsen viser at få elever i Hamar hadde prøvd eller brukte «motedopet» ecstasy i mai 1999, selv om avisene lokalt og Oslo-avisene stadig skrev om hvor utbredt det var. Det er sannsynlig at slike «motereportasjer» med sin «vanliggjøring» og sitt «trendbilde» bidrar til å markedsføre «nyhetene» blant ungdommen. Kun seriøse kartleggende undersøkelser kan dokumentere hva som er den reelle rusmiddelutbredelsen, prøving og bruk, ved ett bestemt tidspunkt, og utviklingen over tid. Vi mener vår undersøkelse viser utbredelsen av rusmidler blant elevene i den videregående skolen i Hamar per mai 1999 – og den er trolig representativ for andre tilsvarende byer i Norge.