Vi er kjent med PETs angivelige fortreffelighet i utredningen av lungekreftpasienter og medgir at undersøkelsen kanskje kunne vært nevnt i en bred diskusjon om emnet. Det gjelder spesielt påvisning av eventuell intratorakal lymfeknutespredning hvor den gjennomsnittlige sensitivitet og spesifisitet angis til henholdsvis 88 % og 93 %. De tilsvarende tall for CT er i beste fall 65 % og 70 % (1). Imidlertid reflekterer PET den metabolske aktivitet i en lesjon og vil dermed være positiv også ved aktiv inflammasjon. Man må derfor regne med falskt positive resultater etter som anvendelsen øker og større materialer publiseres.
Vi vil minne om at da CT ble tilgjengelig for ca. 20 år siden, skulle dette overflødiggjøre mediastinoskopi. Det førte til at svært få av dagens thoraxkirurger har tilstrekkelig erfaring i å utføre inngrepet. I vårt materiale ble mediastinoskopi utført hos bare et fåtall (12 %) av pasientene hvor inngrepet var nødvendig for å få fastsatt N-stadiet (2). Det er ønskelig å få erfaring med PET i utredningen av mange lungekrefttilfeller, både pasienter med mistenkt metastasering og dem med lokalavansert sykdom. Foreløpig er utstyret ikke kommet til Norge selv om det kanskje er på vei inn til sentrale Oslo-sykehus. Nøkternt sett vil det ta lang tid før undersøkelsen blir tilgjengelig i utredningen av lungekreftpasienter. I dagens situasjon er det muligens viktigere å bruke økonomiske midler til å bedre CT-maskinparken på landsbasis.
