Old Drupal 7 Site

Misforståelse om eutanasi i Nederland

Sturla Solheim Om forfatteren
Artikkel

Helene Pande hadde i Tidsskriftet nr. 20/2002 et foruroligende innlegg om eutanasi i Nederland (1). Siden jeg selv har studert i Nederland og i tillegg skrevet hovedoppgave om eutanasispørsmålet (2, 3), vil jeg komme med en kommentar.

Statistikken Pande beskriver er ikke spesielt ny. Tallene ble offentliggjort straks etter undersøkelsene i 1990 og 1995, og er altså over sju år gamle. Pande tolker dessuten statistikken feil. Hun hevder blant annet at «…15,5 % av dødsfallene skjer etter store doser opioider gitt i den hensikt å avslutte livet (with the intention of ending life)…» og at «…i tillegg til dette kommer 3,0 % der injeksjonene er gitt med klar intensjon om å fremskynde døden (with the oblique intenion to accellerate death)…». Disse tallene stemmer ikke overens med hva som er beskrevet i undersøkelsene, som bruker tre grupper for å se hva intensjonen/hensikten til legene er (4):

  • Legens primære hensikt er å forkorte livet til pasienten. (The doctor acts with the «express purpose» of shortening life.)

  • Legens primære hensikt er smertelindring, men han har også et sekundært ønske om at pasientens liv forkortes. (The doctor acts «partly with the purpose» of shortening life, that is, this is a subsidiary purpose associated with a primary intent to accomplish pain relief.)

  • Legens hensikt er ikke at pasienten skal dø, men han aksepterer risikoen for at pasientens liv blir forkortet ved en behandling. (The doctor acts not with the purpose of shortening the patient’s life but «taking into account the probability» that what he does for another reason (pain relief) may have that effect.)

Under det første punktet kommer blant annet det som i Nederland blir definert som eutanasi. Dette er 3,4 % og ikke 15,5 %, som Pande antyder. Det som omfattes under det andre punktet utgjør 3,0 % og er, slik jeg ser det, sammenliknbart med det som blir omtalt som palliativ sedering her hjemme. Tilfeller under tredje punkt utgjør 15,5 %, og må sees på som vanlig palliativ behandling av pasienter.

Pande sidestiller eutanasi og det å stoppe eller ikke begynne med behandling. Da det i Norge er lovfestet, jf. pasientrettighetsloven § 4-9, at pasienten kan nekte behandling, vil jeg ikke gå nærmere inn på hennes påstander her.

Jeg ønsker ikke med dette innlegget å forsvare bruken av eutanasi, men jeg vil gjerne forsvare mine kolleger i Nederland som jevnlig blir uthengt som mordere og uetiske leger av skribenter som ikke kjenner til situasjonen i landet.

Anbefalte artikler