Karpaltunnelsyndrom gir plagsomme parestesier, nummenhet og smerter i hånden og antas å være forårsaket av en inneklemming av nervus medianus i håndleddet. Tilstanden kan behandles kirurgisk eller konservativt, men effekten av slike behandlinger er lite dokumentert.
Ved 13 nevrologiske avdelinger i Nederland ble 176 pasienter med elektrofysiologisk verifisert idiopatisk karpaltunnelsyndrom randomisert enten til kirurgi eller til bruk av armskinne om natten i minst seks uker (1). 147 pasienter (84 %) ble vurdert 18 måneder senere. Pasienter som var blitt operert, hadde bedre effekt på alle utfallsparametere: generell forbedring, antall netter med oppvåkning, grad av hovedsymptom og antall dager/netter med parestesier. Ved en behandlingsintensjonsanalyse var behandlingen vellykket (basert på generell vurdering) hos 80 % i kirurgigruppen og hos 54 % i armskinnegruppen (p < 0,001) etter tre måneder. Etter 18 måneder var andelene henholdsvis 90 % og 75 % (p = 0,02), men da hadde 32 pasienter i armskinnegruppen blitt operert på grunn av vedvarende plager.
– Dette er en svært godt gjennomført studie, men på grunn av eksklusjonskriteriene er antakelig de minst og mest uttalte tilfellene ikke inkludert, påpeker Lars Engebretsen, professor ved Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus.
– Resultatene samsvarer godt med andre rapporter om god og vedvarende effekt av dekomprimerende kirurgi. Med unntak for milde tilfeller tidlig i forløpet, der armskinne kan være virkningsfullt, bør pasienter med vedvarende karpaltunnelsyndrom tilbys operasjon, sier Engebretsen.
