Gode rollemodeller er viktige i medisinsk utdanning. De påvirker bl.a. atferd, karriereplaner og etiske vurderinger. Tidligere studier har vist at personlige kvaliteter, undervisningskompetanse og kliniske ferdigheter er sentrale egenskaper hos rollemodeller (1).
I en ny studie ble 98 assistentleger ved medisinske avdelinger ved Johns Hopkins University Hospital i USA bedt om å navngi leger de anså som gode rollemodeller (1). Deretter ble 29 av de høyest ansette forbildene dybdeintervjuet, 26 menn og tre kvinner, med gjennomsnittsalder 48 år (spredning 35 – 75 år).
Alle rollemodellene mente at det var nødvendig, men ikke tilstrekkelig å være en dyktig kliniker for å være en god rollemodell. Mange av egenskapene ved en god rollemodell kan læres, for eksempel ferdigheter i klinisk arbeid og undervisning. Hindringer for god rollelæring kunne være utålmodighet, taushet eller overarbeid hos den som skal være rollemodell.
– Undersøkelsen viser at det å være god rollemodell er resultatet av en bevisst og reflektert holdning som gjennomsyrer samarbeidet med underordnede. De gode modellene behandlet de underordnede slik at disse kunne slappe av og være tilgjengelige for ny læring, og de forsøkte hele tiden bevisst å opptre slik at de unge kunne oppleve hvordan man håndterer pasienter på en vellykket måte, sier professor Per Vaglum ved Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo.
– Rollemodellene var særlig oppmerksomme på sin egen atferd i klinisk vanskelige eller stressende situasjoner, som f.eks. når pasienter var kontrære, misbrukte rusmidler eller var redde og engstelige. Undersøkelsen minner om hvor viktig det er med kontinuerlig refleksjon over hvordan rollemodelloppgaven utføres i våre medisinske institusjoner, sier Vaglum.
