Det viser en studie som Stiftelsen for helsetjenesteforskning (HELTEF) og Akershus Universitetssykehus har gjennomført. Forskerne ville se på forskjeller i ventetid når pasientkøen blir administrert etter ikke-skrevne regler. Særlig ville de se om systemet diskriminerer mellom kjønnene, eller om pasientens stand og stilling var utslagsgivende. Studien er nylig publisert i Health Policy (1).
Undersøkelsen omfattet 452 pasienter innenfor gynekologi, ortopedi, urologi og blandet kirurgi som ble henvist for operasjon ved Akershus Universitetssykehus i 1988. Pasientene ble observert fra henvising og frem til planlagt behandling. Ventetiden varierte fra seks dager til 846 dager. Gjennomsnittlig ventetid var 61 dager.
Studien konkluderer med at alvorlig sykdom og sykdom som forverres uten rask behandling, blir prioritert på ventelistene. Pasienter som er sykmeldte, som er henvist fra spesialist eller er over 70 år, rykker også raskt fremover i køen. Forskerne fant ingen forskjell i ventetid mellom kvinner og menn, eller mellom pasienter med ulik sosioøkonomisk status.
– Studien sier noe om hvordan medisinere ønsker å prioritere. Det er betryggende å se at det er medisinske vurderinger av sykdommens alvorlighetsgrad som bestemmer ventetiden, og at kjønn ikke er utslagsgivende. Når det gjelder sosioøkonomisk status, er materialet lite, men vi tror ikke at det er utslagsgivende, sier Kjell Arnesen.
Selv om datamaterialet er fra 1988, mener Arnesen at det fortsatt er interessant: – Materialet er fra en tid da systemet var helt rent for andre kriterier som ventelistegaranti eller økonomiske incentiver. Prioriteringer var rent medisinske. Jeg tror at det er en sterk rettferdighetsbevissthet blant norske leger, og at dette fortsatt er gjeldende i dag.
