Det kommer frem i et høringsnotat om forslag til ny lov om medisinsk bruk av bioteknologi som er sendt på høring med frist 6. januar 2003.
De viktigste forslagene
Forbudet mot lagring av ubefruktede egg oppheves. Ettersom teknikkene for lagring og befruktning nå har utviklet seg, synes det ikke lenger å være aktuelt med et slikt forbud, mener Helsedepartementet.
Sæddonors anonymitet oppheves. Barnet kan få opplyst sæddonors identitet etter fylte 18 år. Donorsæd kan benyttes både ved kunstig inseminasjon og ved befruktning utenfor kroppen.
Det foreslås forbud mot genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren (preimplantasjonsdiagnostikk).
Ultralydundersøkelser som foretas for å påvise eller utelukke sykdom eller utvik-lingsavvik hos fosteret omfattes av bioteknologilovens bestemmelser om godkjenning mv.
Forbudet mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helsetjenesten videreføres og presiseres.
Vilkårene for oppsøkende genetisk virksomhet uten pasientens samtykke strammes inn. Bare dersom en pasient er død eller bevisstløs og sykdommen er alvorlig, skal en lege kunne fortelle familien om sykdomsgenene.
Forbudet mot genterapi på kjønnsceller og befruktede egg videreføres og det innføres et forbud mot genterapi på fostre.
Det nedsettes et utvalg som skal gjennomgå reguleringen av medisinsk forskning i Norge.
Flere endringer underveis
Stortingsmelding nr. 14 (2001–2002) om evaluering av bioteknologiloven ble behandlet i juni 2002. Stortinget bad da regjeringen legge til rette for at det etableres sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner og at det gjennomføres en informasjonskampanje som kan virke rekrutterende for nasjonale donorer til slike banker.
5. juli 2002 fremmet Helsedepartementet et lovforslag om å forby terapeutisk kloning som metode for å skaffe stamceller til medisinsk forskning. Dette lovforslaget er ennå ikke behandlet av Stortinget.
