Arbeidet, publisert i Science i oktober (1), gir nytt håp for immunterapi av kreft, et område som har slitt med å oppnå suksess i pasienter.
Større overlevelse
Steven Rosenberg og hans kolleger ved National Cancer Institute (NCI) i Bethesta har lenge prøvd å finne en måte å bekjempe kreftceller som involverer T-celler. De har ekstrahert T-celler fra pasienter og modifisert dem for å øke deres potensial, før de har gitt dem tilbake til pasientene. T-cellene forsvant imidlertid raskt uten særlig effekt (2).
Den nye protokollen inkluderer en ukes kjemoterapi før reinfusjon av spesielt utvalgte tumorreaktive T-celler, sammen med høye doser interleukin (IL)-2. Behandlingen har ført til gode resultater i pasienter med spredning av malignt malanom. Av 13 pasienter med forventet levetid på 3–4 måneder er fortsatt ti i live, seks til 24 måneder etter behandling.
Selekterte T-celler
Mens virus og bakterier oppfattes som fremmed av immunsystemet, er kreftceller kroppens egne celler og avstøtes derfor ikke like effektivt av immunsystemet. Imidlertid har de fleste kreftsvulster antigener på overflaten som kan oppfattes av immunsystemet og indusere en respons i pasienten.
Forskerne fikk tumorbiopsier fra hver pasient og selekterte T-celler som hadde infiltrert svulsten. Hver og en av de isolerte T-celle-linjene ble så testet mot en annen biopsi fra samme pasient. Rosenberg og kolleger valgte deretter ut de T-cellene som mest effektivt drepte kreftcellene, og ekspanderte disse før de ble gitt tilbake til pasientene.
Før overføringen av de utvalgte T-cellene, gjennomgikk pasientene kjemoterapi i sju dager. Dette sørget for å utrydde de immuncellene som allerede var til stede, slik at de aggressive, utvalgte T-lymfocyttene kunne formere seg og virke i pasientene. I denne studien ble både CD4-hjelpe-T-celler og CD8-drepe-T-celler ekspandert og gitt til pasientene, noe som vi tror er med å opprettholde CD8-drepecellene sitt potensial in vivo.
Gode resultater
Seks av de 13 pasientene fikk objektiv tilbakegang av flere svulster etter behandling. Ytterligere fire andre opplevde betydelig skrumpning av en eller flere spredningssvulster. Fem pasienter, alle med tilbakegang av svulster, utviklet autoimmunitet mot melanocytter demonstrert ved vitiligo i fire pasienter og anterior uveitt hos én pasient. Dette kunne imidlertid kontrolleres med ster-oide øyedråper, og pasienten er nå frisk med normalt syn.
Forskerne konkluderer med at behandling med autolog T-celleoverføring av spesialiserte, kreftreaktive T-celler og høydose IL-2-terapi etter ikke-myeloablative kjemoterapi, resulterte i rask vekst av overførte T-celler i pasientene som kunne følges gjennom behandlingsforløpet og som førte til tilbakegang av spredningssvulster og utvikling av autoimmunitet mot normale melanocytter. Denne behandlingsformen kan være effektiv mot flere former for kreft med spredning, hvis de autoimmune konsekvensene kan tolereres eller kontrolleres lokalt.
