Tilskuddet, som gis over statsbudsjettet, betyr at FUGE-programmet (funksjonelt genom-forskning) i 2003 vil få 150 millioner kroner til å strø utover norske forskningsmiljøer. Riktignok er dette bare halve beløpet som Forskningsrådet og fagmiljøene først foreslo i strategidokumentet FUGE – en nasjonal plan (1), dog er det 50 % høyere enn den første bevilgningen i 2002, som var 100 millioner kroner. FUGE-satsingen skal skje over en periode på 5–10 år.
Skal bringe Norge på toppnivå
– Økningen i bevilgningene er et positivt signal som viser at norske myndigheter ser behovet for å ruste opp den bioteknologiske grunnforskningen, sier Steiner Bergseth som er Forskningsrådets koordinator for FUGE-programmet.
FUGE står for funksjonelt genom-forskning, dvs. forskning på det funksjonelle genom. Denne forskningen omfatter et bredt spekter av prosjekter som skal avdekke sammenhengene mellom genuttrykk og genfunksjon, og utnytte denne kunnskapen medisinsk, farmakologisk og industrielt. Målet er å få Norge opp på et internasjonalt toppnivå innen utvalgte områder av denne type grunnforskning (1, 2). De prioriterte områdene er biologisk grunnforskning (inkludert bioinformatikk), marin og medisinsk forskning, noe som er i tråd med målene i forskningsmeldingen fra 1999 (3).
– Det er også et mål å bidra til en omstilling i forskningssystemet som fører til at Norge får mer igjen for forskningsbevilgningene, og at det blir en sterkere kobling mellom forskning og bioteknolgisk næringsutvikling, sier Steiner Bergseth.
Teknologiplattformer
Storparten av FUGE-midlene går til å bygge opp nasjonale teknologiplattformer, som skal betjene forskningsmiljøene med de beste metodene. Plattformene, som knyttes til universitetene, er viktige fordi de gir forskerne bedre mulighet til å drive forskning med internasjonal toppkvalitet. Temaene for teknologiplattformene er strukturanalyse (Tromsø), proteomikk (Bergen), mikromatriser (Oslo og Norges landbrukshøyskole) molekylær imaging (Bergen og Trondheim), bioinformatikk (Bergen), biobanker og helseundersøkelser (Oslo og Trondheim) samt modellorganismer (Oslo og Trondheim).
Bergseth opplyser at ved tildelingsrunden i sommer, ble ca. 150 søknader vurdert og 11 prosjekter fikk støtte. Ved vurderingen er det benyttet fageksperter fra en rekke land. Grunnforskning, medisin og det marine området får ca. 30 %, 45 % og 25 % av totalbeløpet, og alle temaene er tilgodesett med minst en større bevilgning. Den geografiske profilen har til nå gitt en omtrentlig fordeling for Nord-, Midt-, Vest- og Øst-Norge på henholdsvis 10 %, 15 %, 15 % og 60 %.
Etikk og miljø
FUGE-satsingen omfatter også kompetanseoppbygging rundt etiske, samfunns- og miljømessige aspekter ved genteknologi og genomforskning. Målet her er å frembringe forskningsbasert kunnskap, og etablere god kommunikasjon mellom eksperter og befolkningen. 3–5 % av FUGE-bevilgningene satses her.
– På disse feltene tas det sikte på å igangsette inntil seks doktor- eller postdoktorgradsprosjekter, gjerne som flerfaglige prosjekter eller knyttet til større prosjekter, sier Steinar Bergseth.
