Helse Nord RHF
– Før man får en sterkere satsing på klinisk forskning, er det et spørsmål om å flytte penger fra den ene fattigkassen til den andre, sier fagdirektør Trine Magnus. Regionen vil styrke forskningsaktiviteten ved så vel Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som ved de andre helseforetakene i regionen. Forskning skal bidra til rekruttering av kompetansepersonell som blir i regionen. For 2002 disponerer fagdirektøren 17 millioner kroner fra regionsykehustilskuddet, samt 1 million kroner fra Helse Nord. For 2003 er beløpet foreslått økt til vel 20 millioner. – Vi har ingen øremerkede midler til forskning og basistilskuddene er for små, sier Magnus. Hun mener at spesialisthelsetjenesten må finansieres på en måte som ikke prioriterer enkelte oppgaver på bekostning av andre. – Det skal ikke mye fantasi til for å tenke seg at pasientbehandling blir prioritert. Forskning gir ingen avkastning.
I Helse Nord RHF er foretakene delt i tre nivåer: Universitetssykehuset i Nord-Norge, Nordlandssykehuset samt de øvrige foretakene i regionen. Samarbeidsorganet mellom helseforetakene og universitetet skal fordele pengene. – Om søknaden om forskningsmidler kommer fra UNN eller Stokmarknes, spiller ingen rolle. En stor del vil gå til forskningsmiljøene ved UNN, men de skal stimulere til forskning og bygge nettverk, sier Magnus.
Helse Midt-Norge
– For Helse Midt Norge er klinisk forskning ikke en ubehagelig, lovpålagt oppgave, men en fornuftig oppgave som gir oss gode medarbeidere, bedre pasientbehandling og mulighet for å utvikle erfaringsbasert klinisk aktivitet på, sier fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Forskningsmidler fra regionsykehustilskuddet på 19,1 millioner kroner, samt 10 millioner kroner fra egen lomme på forskerstipend, er hva regionen bruker på forskning. Geriatri, psykogeriatri, psykiatri og læring og mestring er satsingsområder. – Vi utlyser nye stipender på områder som vi vil profilere og samarbeide om med Det medisinske fakultet. Ambisjonen er at driften ved Helse Midt-Norge skal gå med overskudd, slik at vi får mulighet til å bruke mer på forskning og utviklingstiltak, sier Thoresen.
Helse Sør RHF
Regionen sikter seg inn på nordisk topp-nivå innen forskning. Første skritt på veien er å kartlegge samlet ressursforbruk til forsknings- og utviklingsarbeid i regionen, inkludert det som brukes på klinisk forskning i regionens helseforetak per i dag.
– Vi skal lage en mal for å få enhetlig rapportering av hvordan penger benyttes til forsknings- og utviklingsarbeid. Vi vil også dokumentere aktiviteten ved å registrere antall vitenskapelige artikler via søkbare databaser, samt å registrere antall doktorgrader, hovedfagsoppgaver og patenter, sier Erlend B. Smeland, leder av strategigruppen for forskning og utviklingsarbeid i Resept 2006.
Helse Sør skal utvikle rutiner for systematisk utviklingsarbeid, og forskningsutvalg ved samtlige helseforetak er også på beddingen. Utvalgene skal følge opp aktivitet lokalt, koordinere FoU-aktiveteten og bygge nettverk i regionen. Et formalisert nettverk skal være rådgivende organ for styret i det regionale helseforetaket.
– Bedre finansiering ved alle foretakene til tross for trange økonomiske tider er det viktigste tiltaket strategigruppen har foreslått for styret i Helse Sør. Det går mot en viss grad av øremerking, og vi legger opp til desentralisert ansvar for bruk av basistildelingene med etterskuddsvis dokumentasjon av aktivitet, opplyser Smeland.
Helse Øst RHF
I øst har de foreløpig ikke noen strategiplan for forskning, og viser til at de i 2002 har prioritert arbeid med oppgave- og strukturendringer.
– Vi tar naturligvis forskningsoppgaven alvorlig. Utarbeiding av forskningsstrategi kommer øverst på agendaen så snart arbeidet med oppgave- og strukturendringer er fullført, opplyser Jakob Nakling, spesialrådgiver i medisinsk og helsefaglig avdeling.
Helse Øst har valgt en løsning med to samarbeidsorganer; ett for høyskoler, ett for Universitetet i Oslo, sistnevnte i samarbeid med Helse Sør RHF.
