De første faggruppene som skal bidra i prioriteringsarbeidet, skal etter planen være på plass våren 2003.
Vertikal prioritering
– Leger bidrar med mye kunnskap som må ligge til grunn ved prioriteringsbeslutninger. Det er store uutnyttede ressurser i fagmiljøene. Sosial- og helsedirektoratet vil etablere faggrupper for å få positive innspill i prioriteringsarbeidet, sier Otto Christian Rø, som leder sekretariatet til Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet. Direktoratet ønsker nært samarbeid med Legeforeningens spesialforeninger og underliggende organer.
– Vi ønsker faggrupper som skal arbeide i forhold til vertikal prioritering innenfor et avgrenset, medisinsk område, som for eksempel innen hjerte- og karsykdommer. Det må ikke nødvendigvis være innen en spesialitet. Faggruppen skal lage en slags gradert prioritering innen feltet, og tenke gjennom hva som har høy prioritering. Deretter er det opp til Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet å gjøre en horisontal prioritering av de vertikale råd som faggruppen gir, som for eksempel hjerte- og karsykdommer mot mor/barn. Helseministeren er tredje og siste ledd i prosessen, sier Rø.
Faggruppene skal bestå av leger, annet helsepersonell og helseøkonomer. Legfolk og brukerinteresser skal også bidra.
Prioritering og etikk
Direktoratet ser også på muligheten for å knytte faggrupper til kliniske etikkomiteer ved helseforetakene.
– I arbeidet med prioritering vil det være klare berøringspunkter med de kliniske etikkomiteene. Det gjelder både Den nasjonale forskningsetiske komité, de fem regionale etikkomiteene og de kliniske etikkomiteene ved helseforetakene, som fra 2002 er lagt under Sosial- og helsedirektoratet. Det er ikke aktuelt å etablere ny struktur, sier Rø. Faggrupper skal også spille en viktig rolle innenfor arbeid med kliniske retningslinjer og kvalitetsutvikling.
– Vi ser for oss at faggruppene som arbeider med retningslinjer, skal forsterke og systematisere det arbeid som allerede er gjort innen visse områder. Gruppene skal bestå av de fremste spesialister innen de ulike feltene, mens faggruppene som arbeider med kvalitetsutvikling får bredt sammensatte referansegrupper. – Faggruppene trenger litt ulik profil, og koordinering fra direktoratets side er nødvendig. Men vi ønsker å se alle disse tingene under ett, sier Rø.
