Samarbeidsprosjektet ScanBalt ble presentert i oktober under stormønstringen Scandinavian Biotech Arena i Malmö, der 300 foretak, institusjoner og organisasjoner var representert.
Per Belfrage
Initiativ
– Vi trenger partnerskap på tvers av landegrensene for å øke effekten av bioteknologisatsingen i Øresunds-regionen og Skandinavia, sier Per Belfrage, medisinprofessor ved Lunds Universitet og styreleder i nettverksorganisasjonen Medicon Valley Academy, som har tatt initiativ til Scan-Belt.
Medicon Valley Academy har vekst og samarbeid innen bioteknologisektoren i Øresunds-regionen som mål (1). Organisasjonen har 100 små og mellomstore foretak, 26 sykehus og sju universiteter blant medlemmene. Nå vil Medicon Valley Academy samarbeide med andre bioteknologinett-verk, såkalte klynger, i Norden, Nord-Tyskland, Polen, Baltikum og enkelte områder i Vest-Russland. Satsingen samsvarer med EUs mål om å stimulere vekst på bioteknologisektoren gjennom nasjonale, flerregionale prosjekter.
Belfrage sier at Danmark, som har formannskapet i EU, vil rette oppmerksomheten mot de baltiske landene.
– Selv om Baltikum ennå har en beskjeden bioteknologiindustri, er kunnskaps- og forskningsmiljøene preget av en entreprenørånd som er viktig for fremtidig vekst, mener han.
Øresunds-broen mellom Sør-Sverige og Danmark er også et symbol på satsingen og samarbeidet innen bioteknologisektoren i Lund-Malmö-København-regionen. Foto T. Sundar
Norges rolle
Norge er med i den nye satsingen gjennom Medcoast Scandinavia-prosjektet, som ledes av professor Kaare R. Norum ved Universitetet i Oslo. Prosjektet skal få i stand sterkere samarbeid mellom universiteter, høyskoler og industrielle foretak i Göteborg-Oslo-regionen. Gjennom felles forskningsprosjekter og støtte til nyetableringer innen medisinsk og farmasøytisk sektor, er målet å styrke forskning og vekst innen biomedisin, bioinformatikk og gen- og bioteknologi.
Den svenske utdanningsministeren Thomas Östros sa under Skandinavian Biotech Arena at bioteknologi er en plattform for fremtidig industri- og næringsstruktur for hele Skandinavia.
– I denne bransjen er det et mylder av foretak som betyr mye for Sveriges økonomi og fremtid. Potensialet for vekst utnyttes best om vi styrker utdannings- og forskningskapasiteten og samarbeidet med andre land innen teknologi og medisin, mente Östros. Han oppfordret andre EU-land til å følge Sveriges eksempel og trappe opp FoU-innsatsen ytterligere, i et felles løft for å korte ned på USAs forsprang på teknologiområdet.
Sverige bruker allerede 4 % av bruttonasjonalproduktet på forskning og utviklingsarbeid, det vil si mer enn det dobbelte av EU-gjennomsnittet og nesten dobbelt så mye som OECD-gjennomsnittet. En firedel av innsatsen finansieres av den svenske staten, resten av næringslivet og privat sektor.
Optimisme
De som er kritiske til den veldige satsingen og de store investeringene innen bioteknologi, trekker paralleller til IT-sektoren. Det advares mot en «biotekboble» som kan sprekke, og gi konsekvenser i samme skala som det såkalte dotcom-kollapset. Dette var også et samtaletema som gikk igjen på bioteknologimessen i Malmö.
Det er påpekt at bioteknologindustrien i USA har til gode å bevise sin kommersielle verdi (2). I 2000 hadde bransjen et samlet tap på bortimot 6 milliarder dollar. Bransjen er kjennetegnet av en rekke små, men kunnskapstunge virksomheter som brenner millioner av dollar på dyr forskning, for så å forsvinne fra den ene dagen til den andre. Dette kan skje for eksempel når et medisinsk preparat slår feil i kliniske forsøk.
Selv om manglende finansiering gjør livet usikkert for flere selskaper, blir det understreket at bioteknologi i langt større grad enn IT, er en langsiktig vekstnæring som gir flere ringvirkninger og agerer med et bredt spekter av industrielle og offentlige virksomheter.
