Barn forteller

I denne boken forteller barn hva de føler og tenker om sin egen kropp, om det å være gutt eller jente og om det å ha venner. De filosoferer rundt universet og døden. Gjennom samtaler og tegninger deler de sine opplevelser med oss. «Barn er små individer som opplever godt og vondt i sin verden, og det er ikke minst gjennom kroppen barnet blir kjent med den».

Gjennom fargestrålende bilder illustrerer barna sine tanker om kroppsbilde, kjønnsideal, sinne og angst, latter og glede, vennskap og fantasi. Bildene ledsages ofte også av barnas kommentarer.

Boken synes å være en del av et forskningsprosjekt støttet av Nasjonalforeningen for folkehelse. Men selve prosjektet eller grunnlaget for den er meget beskjedent beskrevet. Det gjelder altså «100 barn i by og bygd» i alderen 9 – 12 år som «har enkeltvis og i grupper tegnet fortalt, diskutert, lekt og spilt små roller». Det er en stor svakhet at prosjektet ikke klarere, er omtalt. Av den grunn svinner noe av bokens generelle gyldighet.

Boken inneholder barnas tegninger, kommentarer til disse, og generelle kommentarer om de ulike temaene i boken. Dette er morsom og engasjerende lesning. Forfatteren har også ispedd mer teoretiske betraktninger ut fra sin sosialantropologiske bakgrunn som setter temaene i noe større perspektiv, kanskje spesielt kapitlet om barndom.

Jeg er usikker på målgruppen av lesere, siden innholdet er svært varierende faglig sett, men jeg antar at barnehagepersonell vil finne deler av den interessant. Boken har en bred litteraturliste.