Vi lever i en tid hvor kvalitet både forventes og kreves av helsevesenet. Det gjelder diagnostikk, utredning og behandling av både enkle og kompliserte tilstander. Utarbeiding av faste prosedyrer er et tiltak som er med på å sikre kvaliteten på de forskjellige tjenester. Den aktuelle bok er en slik prosedyrehåndbok. Den behandler et så enkelt tema som kateterisering av de nedre urinveier, noe kanskje de fleste helsearbeidere føler de behersker. Det har vist seg at kateterisering ofte fører til infeksjon. Blant annet av denne grunn er det påkrevd med prosedyrer som reduserer infeksjonsrisiko.
I boken gis en systematisk og detaljert oversikt over både de forskjellige kateteriseringsformer og over de nedre urinveiers anatomi, fysiologi og patologi. Boken bærer tydelig preg av at forfatteren er sterkt engasjert av temaet, og av at hun har mange års erfaring både i undervisning og pasientveiledning.
Årsaker til vannlatingsvansker presenteres på en oversiktlig måte, som uten tvil øker forståelsen for og letter tilegnelsen av et tema som mange ellers har funnet vanskelig. Dette gjelder spesielt forskjellige sentralnervøse lidelser som affiserer blæretømmingen på ulike vis. Kapitlene om de forskjellige kateteriseringsmetoder er oppbygd systematisk, med detaljerte oversikter over fremgangsmåte, nødvendig utstyr og hygieniske forholdsregler. Det er dessuten rikelig med gode illustrasjoner. Dette gjør at boken har høy pedagogisk kvalitet og derfor egner seg utmerket til undervisningsformål. Boken har også et eget kapittel om juridiske og etiske aspekter ved slike prosedyrer.
Intermitterende kateterisering får bred omtale, og er en metode som er å foretrekke. Det fremgår nok ikke tilstrekkelig tydelig at permanent kateter likevel vil være det beste alternativ i mange situasjoner. Hos skrøpelige eldre som selv ikke kan utføre selvkateterisering og heller ikke har pårørende som kan gjøre det, vil permanent kateter måtte aksepteres. Hjemmesykepleien vil ikke makte 4 – 5 besøk daglig. Det samme gjelder nok også for mange syke- og pleiehjem.
Boken er den første systematiske oversikt over dette tema i Norge. Den fyller derfor et tomrom. Forfatteren fortjener honnør for sitt initiativ. Boken er i første rekke beregnet for sykepleierstudenter, og bør finnes ved alle sykepleierskoler og ved avdelinger hvor opplæring i kateterisering finner sted. Men den vil være nyttig overalt hvor kateterisering er en hyppig prosedyre, slik som i institusjoner for eldre. Det er nå også opprettet spesialutdanning for sykepleiere som vil bli uroterapeuter. De vil bl.a. få ansvar for å lære opp pasienter til selvkateterisering. Boken bør bli obligatorisk i undervisningen av vordende uroterapeuter.
