I tillegg til hovedprosjektet er det etablert et såkalt prosjekt-i-prosjektet med tittelen Erfaringer med stigma.
– Prosjekt-i-prosjektet er ikke obligatorisk og er heller ikke ment å stjele tid fra de andre prosjektene, sier Janecke Thesen, som er ansvarlig for dette. Gruppene oppfordres likevel til å ta tak i denne problemstillingen og velge dette som en tilleggsoppgave eller de kan om ønskelig, også bruke dette temaet som hovedprosjekt.
Thesen, som er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, har tatt utgangspunkt i eget pågående arbeid med stigmatisering av personer med bl.a. psykiske lidelser og en rekke artikler og skrifter om stigmatisering og beslektede emner, inkludert materiale fra antistigmakampanjer.
Ut fra dette materialet har hun utarbeidet 36 konkrete spørsmål til pasienter/brukere som kan besvares med ja, delvis eller nei. Spørsmålene er fordelt på fem dimensjoner som omfatter anerkjennelse og respekt, stigmatiserende holdninger, krenkende handlinger, styrking og støtte og antistigmaarbeid. Det er laget to versjoner av spørreskjemaet, ett som gjelder erfaringer med stigma i livet generelt, og ett som gjelder erfaringer med stigma i behandlingsapparatet.
– Begrunnelsen for dette er at stigma er noe som finnes rundt oss over alt, sannsynligvis mer utenfor enn innenfor behandlingsapparatet, sier Thesen. – Dette er viktig å dokumentere tydelig når man velger å kartlegge stigma/antistigmaarbeid blant oss selv, sier hun.
Spørreskjemaet egner seg som utgangspunkt for ytterligere utdyping og konkretisering ved gruppeintervjuer, gruppediskusjoner, møter om opplevd stigma og konsekvenser av stigma. Resultatene kan brukes lokalt som en løpende tilbakemelding om pasientenes/brukernes erfaringer med stigma. Data samles og bearbeides av prosjektet sentralt, slik at hver enhet får tilbakemelding om sine resultater i forhold til gjennomsnittet for deltakende enheter.
