Old Drupal 7 Site

Muskel- og leddsmerter – mer enn funksjonelle lidelser?

Ulf Maxhall Om forfatteren
Artikkel

Muskel- og leddsmerter er et stort og økende problem, og temaet er nylig belyst i flere artikler i Tidsskriftet. Antall uføretrygdede på grunn av muskel- og leddplager har i årene 1996 til 2000 økt og utgjør nå størsteparten av nye uførepensjonister (1). Noen kurativ behandling finnes i dag ikke.

Det er nå reist hypoteser om at slike lidelser helt eller delvis kan være forårsaket av infektiøse agenser, f.eks. Mycoplasma, som finnes i et stort antall species og som inntar en særstilling blant mikroorganismer (2). I en studie publisert i 2002 ble det blant 200 pasienter med kronisk tretthetssyndrom påvist forekomst av mycoplasmainfeksjoner hos 52 % av pasientene (3).

På dette grunnlag har vi gjennomført et behandlingsforsøk med til sammen 12 pasienter. Inklusjonskriteriene var:

  1. Terapiresistente muskel- og leddsmerter > 12 måneder.

  2. Gjennomgått sedvanlig behandling uten resultat.

11 kvinner og en mann (gjennomsnittsalder 56 år) deltok frivillig etter individuell muntlig informasjon. Vanlige infeksjonsparametere var negative. Proteinelektroforese viste forhøyede titrer hos alle pasientene. De ble ordinert tetrasyklin 250 mg 2 ¥ 2 i ti dager, deretter to tabletter daglig i 30 dager (4). Etter behandling ble det utlevert et spørreskjema, der pasientene skulle angi virkning og ev. bivirkninger.

Åtte av 12 pasienter (66 %) rapporterte «god» eller «meget god» virkning på sine muskel-/leddsmerter. Ingen rapporterte bivirkninger. Én pasient kom tilbake i arbeid etter en sykmeldingsperiode på mer enn ett år.

Dette behandlingsforsøket med langvarig tetrasyklinbehandling av pasienter med tidligere terapiresistente muskel- og leddplager gav markant bedring hos 66 % og indikerer mulig forekomst av tetrasyklinfølsomme mikroorganismer. Fravær av utfall på vanlige infeksjonsparametere kan skyldes at det er vanskelig å diagnostisere kroniske intracellulære infeksjoner (5).

Hvis noen for 20 år siden hadde hevdet at bakterier var årsak til dyspepsi, ulcus duodeni og hjerte- og karsykdommer, ville det blitt møtt med skepsis. Det er nå grunn til å vurdere muligheten for at mikroorganismer kan forklare noen av årsakene bak plagene til denne store pasientgruppen. Dette er påkrevd både av medisinske og samfunnsøkonomiske grunner.

Anbefalte artikler