Atle Fretheim og medarbeidere har i en artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2002 (1) drøftet hvilke kolesterolsenkende legemidler som bør brukes for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. I det etterfølgende nummer (2) drøfter Eivind Meland & Knut Holtedahl forskningsetikk. Helsinkideklarasjonens bestemmelser om kravet til forskere om å sikre saklig, kritisk og velbegrunnet forskningsformidling siteres.
Fretheim og medarbeidere har med sin artikkel klart brutt disse kravene. De uttaler at de tre statinene som best er vist å ha effekt på sykdom og/eller død fra klinisk kontrollerte studier, er pravastatin, lovastatin og simvastatin. De underslår at de fire studiene de refererer til, påviser at den absolutte gevinsten for ikke å dø av hjerteinfarkt med statinbehandling i løpet av 4 – 6 år bedrer seg med bare 1,1 – 1,5 % for en pasient med koronar hjertesykdom, hvilket ikke kan sies å være klinisk interessant. For øvrig refererer de ikke resultatene av undersøkelsen som nylig ble publisert i The Lancet (3), der det bekreftes at den absolutte gevinsten av simvastatin beregnes til 1,5 %.
Professor i klinisk farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, Olav Spigset, har i forbindelse med den feilaktige presentasjonen av effekten av simvastatin uttalt at dette er et velkjent problem for folk som arbeider med legemiddelspørsmål (4).
Fretheim og medarbeidere viser til Bucher og medarbeideres metaanalyse (5). Forfatterne underslår at analysen viser at omega-3-fettsyrer førte til det laveste risikoforholdet for dødelighet av koronare hjertesykdommer (0,44) og for total dødelighet (0,68), selv om statiner senket kolesterolnivået mest. Tilsvarende tall for statiner var 0,69 og 0,79.
Fretheim og medarbeidere (1) skriver: «Det er en styrke ved disse retningslinjene at vi åpent viser hva slags kunnskap og hvilke avveininger som er lagt til grunn.» Som det fremgår av ovenstående, er det en ren manipulering å kalle dette «åpent». Sentrale fakta er utelatt. For en lege som leser deres artikkel, er dette ikke mulig å avdekke uten å lese den refererte litteraturen, noe svært få har tid til.
Om det gigantiske forbruket av statiner samt deres bivirkninger viser jeg til et tidligere innlegg i Tidsskriftet (6).
