Malariaparasittens genom er sekvensert
Mer enn en million barn dør hvert år på grunn av malaria, og forekomsten av sykdommen øker. Nå er genomet til falcipare-parasitten sekvensert. Flere forskningsgrupper har samarbeidet, og resultatene er publisert i et spesialnummer av tidsskriftet Nature (2002; 419). Kartleggingen av genomet har vist at parasitten har enda større evne til resistensutvikling enn det man tidligere har antatt, og man har fått flere kandidatmolekyler for effektive vaksiner. Foreløpig er det ikke teknologi eller kunnskap som mangler i kampen mot malaria, men penger for å bringe eksisterende behandling til dem som trenger den.
Hjernens volum ved AD/HD
Barn med konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet (AD/HD) har lavere hjernevolum enn normale barn (JAMA 2002, 288: 1740–8). Det viser en undersøkelse fra USA, der man har foretatt MR-undersøkelser av 152 barn med AD/HD og 139 kontroller. Forskjellen gjaldt begge kjønn og var uavhengig av medisinering. Barna ble fulgt over tid. Det var ingen tegn til at forskjellen mellom gruppene endret seg etter hvert som barna ble større. Dette kan tyde på at AD/HD utvikles på et tidlig tidspunkt, og at skaden ikke er påvirkelig av senere utvikling eller behandling.
Hudinfeksjoner
Pasienter med atopisk hudsykdom er særlig utsatt for stafylokokkinfeksjoner (N Engl J Med 2002; 347: 1151–60). Det gjelder derimot ikke pasienter med psoriasis. Frisk hud inneholder endogene antimikrobielle peptider, betegnet LL-37 og humant b-defensin 2. Analyser av hudprøver fra lesjoner med atopisk eksem, psoriasis og fra friske personer viser at atopikere har et lavere antall av disse peptidene. Hud fra pasienter med psoriasis inneholdt derimot signifikant høyere mengder antimikrobielle peptider enn normal hud.
Selvmord i familien?
Det er en viss opphopning av selvmord i visse familier. Danske forskere har forsøkt å finne ut i hvor stor grad en slik familieopphopning er avhengig av samtidig psykiatrisk sykdom (Lancet 2002; 360: 1126–30). Ved hjelp av registre over dødsårsaker og sykdom fant de at gjennomført selvmord i nær familie mer enn doblet risikoen for at en person selv skulle ta livet sitt. Sammenhengen var uavhengig av samtidig psykiatrisk sykdom i familien. Forfatterne mener at en god familieanamnese er viktig når man skal vurdere selvmordsrisiko hos pasienter.
