En kohort med ca. 1 000 barn i New Zealand ble fulgt opp fra fødselen i 1972–73 og frem til 26-års alder. Personene ble undersøkt gjentatte ganger med spørreskjema, lungefunksjonsundersøkelser og prikktester. 49 % av barna hadde fått morsmelk i fire uker eller mer, mens de øvrige ikke hadde fått morsmelk. Flere analyser nylig publisert i The Lancet (1) viste at barn som hadde fått morsmelk hadde høyere insidens av atopi og astma som barn og ungdom (1).
– Også tidligere har det vært fremholdt at amming ikke beskytter mot allergiutvikling, sier Kai-Håkon Carlsen ved Voksentoppen, Senter for allergi og astma.
Litteraturen på dette området er imidlertid motstridende. I en kommentar i samme utgave av The Lancet (2) nevnes en undersøkelse hvor introduksjon av annen melk enn morsmelk før firemåneders alder økte risikoen for pusteproblemer og allergisk sensitivisering senere i livet. Tidligere har en finsk undersøkelse vakt oppsikt ved å demonstrere en beskyttende effekt av morsmelk for astma opp til 17-års alder.
– De tilsynelatende motstridende resultatene av velkontrollerte fødselskohortundersøkelser understreker kompleksiteten i årsakssammenhengen for astma og allergisk sykdom. Ulike faktorer kan slå forskjellig ut i ulike geografiske sammenhenger ettersom arvelighet og livsstil varierer. Det er viktig å understreke at morsmelk beskytter mot infeksjonssykdommer tidlig i livet. Barn med færre infeksjonssykdommer tidlig i livet på grunn av morsmelkernæring kan tenkes å være mer utsatt for allergiutvikling senere i livet, sier Carlsen.
