Åpningen av det nye universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo i 1999 ble markert blant annet med et seminar om spenningen mellom de naturvitenskapelige og humanistiske fagene. Tre år senere foreligger det en liten artikkelsamling basert på dette seminaret. I ti artikler belyses ulike sider av det den britiske fysiker og forfatter C.P. Snow for over 30 år siden betegnet som et av vår kulturs grunnleggende problemer; kløften mellom humanister og naturvitere. Denne kløften er særlig relevant for medisinere som både i en historisk sammenheng og ikke minst i møte med dagens utfordringer har en naturlig tilhørlighet i begge kulturene. To medisinere (Einar Kringlen og Per Andersen) er blant forfatterne.
Selv om flere av artiklene i seg selv er interessante, blir dessverre helhetsintrykket av boken noe skuffende. Dels blir enkeltbidragene stående for fritt og uavhengig av hverandre, dels er det få av artiklene som omhandler selve kløften mellom de to kulturene. Einar Kringlen viser hvordan psykiatrien ikke bare hører hjemme i begge de to kulturene, men også dras mellom dem. Innledningsvis spør John Peter Collett om vi kan gjenreise «det hele mennesket»? Han gir en kort, men god historisk gjennomgang og spør om vi fortsatt er like overbevist om at det er i vitenskapen vi kan finne den etiske veiviser til fremtiden. Er vitenskapelige nyvinninger nødvendigvis til samfunnets beste? Ikke overraskende har også han flere spørsmål enn svar.
Den som søker etter metoder for å forene den naturvitenskapelige og humanistiske tradisjon for eksempel i medisinen, kan finne en bekreftelse i denne boken på hvor vanskelig det er. Men mange forslag til måter å nå dette målet på er det ikke å finne.
Magne
Nylenna
Den norske lægeforening
