Jeg takker kollega Ulrik Fredrik Malt for en kommentar til min kronikk om biomedisinens dysfunksjonelle teorigrunnlag. Men denne kommentaren har forvirret meg.
Hvis jeg forstår riktig, så gir Malt meg ubetinget rett i at biomedisinens teorigrunnlag tingliggjør mennesket. Han samtykker i at nettopp tingliggjøringen innebærer en mulighet for medisinsk legitimert krenkelse, det vil si medisinsk maktmisbruk. Han gir meg også rett i at den «biopsykososiale modellen» mangler ethvert teoretisk fundament. Han samtykker i mitt resonnement angående en manglende medisinsk konsensus om hvordan menneskelig sykdom og lidelse best kan forstås. Og dessuten er han enig i at all legegjerning bør være preget av å omfatte det syke mennesket uavhengig av sykdommens uttrykksform.
På bakgrunn av så stor tilsynelatende enighet, undres jeg desto mer over to forhold. For det første begår Malt en ansvarfraskrivelse med henblikk på begrepsbruken i den angjeldende serien. Hvis han som innehaver av en lærestol ved et av Norges mest sentrale medisinske læresteder ikke er den rette person til å opplyse en villfaren redaktør om mangetydigheten i disse begrepene, hvem ellers skal gjøre det? At han som professor i psykosomatikk former sitt eget bidrag til serien etter en mal som han faktisk oppfatter som teoriløs, uten å klargjøre sitt teorigrunnlag, er forvirrende og tillater to mulige tolkinger. Enten ser Malt følgene av teorimangelen, men velger ikke å påpeke dem, uvisst av hvilken grunn. Eller så har han faktisk ikke analysert problemet radikalt nok, og er blitt fanget av modellens besnærende «enkelhet».
For det andre angriper Malt fenomenologien som en metode med innebygd fare for å holde krenkede mennesker fastlåst i en offerrolle. Jeg antar at Malt ikke mener at fenomenologi er en medisinsk behandlingsmetode. Jeg antar dessuten at Malt ikke tenker at fenomenologi, som er en værenslære og en vitenskapsteoretisk tradisjon, kan sidestilles med psykiatri eller psykologi. Dette ville bety at han blandet både kategorier og analytiske nivåer.
