Buprenorfin (Subutex) er ikke et medikament som gjør heroinavhengige rusfrie, slik det ofte fremstilles i massemediene. Buprenorfin alene gjør ingen rusfri. Det buprenorfin bevirker – i likhet med metadon – er at pasientens trang til heroin kan oppheves. Forutsetningen for dette er at pasienten har god ruskontroll, at hun eller han er innstilt på en passe høy dose, og at denne dosen inntas regelmessig over lang tid. Buprenorfin (og metadon) fjerner ikke ønsket om å oppleve en ruseffekt eller ønsket/behovet av å «leke» med injeksjonsnålen. Det at man ikke lenger har blodårer å stikke seg i, og derfor ønsker å erstatte heroinen med noe som kan inntas via munnen, behøver ikke å bety at man ønsker å slutte å ruse seg.
De fleste opioidavhengige i Norge er blandingsmisbrukere. De tar i tillegg til heroin benzodizepiner og/eller de røyker cannabis. Noen misbruker også alkohol. Den viktigste faktoren for å komme ut av misbrukslivet, er at man selv ønsker det. Uten et slikt ønske og viljen til å gi seg i kast med den store arbeidsinnsatsen det innebærer, hjelper verken buprenorfin eller metadon. Men det kan være en god hjelp på veien.
Man kan bli ruset av buprenorfin. Spesielt om man løser opp tabletten i vann og injiserer den, hvilket er meget enkelt. Dersom man blander flunitrazepam i «skuddet» er de fleste garantert en ruseffekt. Tusenvis av personer i Frankrike injiserer daglig buprenorfin, selv om Frankrike ofte trekkes frem som et land med gode regler for buprenorfin. Det nevnes også at nedgangen i overdosedødeligheten i Frankrike beror på buprenorfin, men man glemmer da å nevne at reduksjonen startet før man begynte med buprenorfin. Man glemmer også å fortelle at det å kombinere buprenorfin med benzodiazepiner og/eller alkohol også kan lede til dødsfall.
25 år er ikke en absolutt aldersgrense for å få medikamentassistert rehabilitering, slik det ofte fremstilles i mediene. I inntakskriteriene heter det at klienten skal ha fylt 25 år, men at det kan gjøres unntak ved kronisk og livstruende sykdom og/eller dersom en samlet vurdering tilsier det. Det man i det sistnevnte tilfellet bl.a. vektlegger, er tidligere behandlingserfaring.
Universitetsenheten i MARIO – Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo, leder for tiden en studie om effekten av korttidsbehandling (opptil ett år) med buprenorfin hos unge opioidavhengige. Det er viktig at nye behandlingsformer blir grundig evaluert før de tas i bruk i større målestokk.
Dersom man skulle velge et preparat til dem som ikke ønsker å bli rusfrie, men som ønsker å ruse seg mindre, i alle fall periodevis, er buprenorfin det medikament jeg skulle velge. Det beror på at det er mindre risiko for overdoser med buprenorfin enn med metadon. I et slikt opplegg, med medikamentstøttet skadereduksjon, må medikamentet gis daglig under tilsyn etter at pasienten er vurdert som relativt oppegående (les: ikke påtakelig ruspåvirket). Alle klarer ikke å gjennomføre et opplegg for medikamentassistert rehabilitering, men vil da få en bedre livskvalitet.
