Sturla Solheim kommer med en korrigering til Dillmanns statistikk i Tidsskriftet nr. 29/2002 (1). En fullstendig omforming av Dillmanns definisjoner kan vel knapt kalles «en trykkfeil». Og Solheim klarer ikke å overbevise meg om at disse (for meg nye) tallene fra Dillmann ikke gir en betydelig øking av de nederlandske tall for utførte eutanasier. Solheim redefinerer «with the intention of ending life» (15,5 %) med «…not with the intention of ending life, but taking into account the probability what he does for another reason (pain relief) will have that effect». For meg er denne siste definisjon det som kommer inn under «indirekte hensikt å avslutte livet» (3 %), også kalt «dobbelteffekten».
Tross mine protester gjentar Solheim sine beskyldninger om at jeg ikke vet forskjell på («sidestiller») eutanasi og behandlingsunnlatelse. Det er vanskelig å kommunisere med en som i så liten grad tar til seg hva den annen part har skrevet, så jeg ser ikke noe grunnlag for videre diskusjon.
