Norsk gynekologisk forening har utgitt veileder i gynekologisk onkologi (1). I kapittel 8 om støtteordninger ved gynekologisk cancer (side 69) heter det at «ved behov for sykmelding av pårørende kan diagnosen F43.1 Posttraumatisk stresslidelse brukes».
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig psykiatrisk diagnose som bygger på eksplisitte kriterier (2, 3). Diagnosen er ikke ment for emosjonelle reaksjoner hos pårørende til kreftpasienter, men skal bare brukes der hvor en person utsettes for usedvanlig truende eller katastrofale hendelser og situasjoner, «det vil si naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, selv å bli utsatt for tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger» (3, side 146). Ubehandlet er posttraumatisk stresslidelse forbundet med betydelig langtidsmorbiditet (4).
Jeg antar at misbruket av diagnosen i veiledningsheftet i gynekologisk onkologi er en misforståelse som skyldes manglende kunnskap om diagnostikk ved krisereaksjoner. Hvis pårørende til personer med kreft har så sterke reaksjoner at det betinger sykmelding, og personen ikke oppfyller de diagnostiske kravene til en psykisk lidelse, som naturligvis også kan utløses av påkjenninger (for eksempel F32/33 depresjon eller F40/41 angstlidelser (F40 eller F41), er diagnosen «F43.2 Tilpasningsforstyrrelse» den rette diagnosen.
Det er et tankekors at veiledningshefter utgitt med støtte av Legeforeningen som skal stimulere til «lokale kvalitetssikringstiltak» ikke er fullstendig kvalitetssikret. Denne saken tilsier at Legeforeningen bør gjennomføre ekstern kvalitetskontroll av sine veiledningshefter når forfatterne beveger seg inn på fagområder der de mangler kompetanse. For øvrig er det rimelig å forvente at Norsk gynekologisk forening retter opp feilen i sin neste utgave av heftet.
