Plakk som inneholder det nevrotoksiske peptidet ß-amyloid spiller en betydelig rolle for sykdomsutviklingen ved Alzheimers sykdom. Man prøver nå å utvikle effektive antistoffer mot ß-amyloid. I de første kliniske utprøvninger av en slik vaksine utviklet noen få pasienter inflammasjon i sentralnervesystemet, og videre utprøvninger ble derfor stanset.
I to nylig publiserte studier har man gått et skritt videre. I den første studien klarte man å isolere antistoffer fra dyr og pasienter som hadde blitt immunisert med aggregater av ß-amyloid og å vise at disse ikke fremkalte autoimmun respons (1). En annen forskergruppe fant at antistoffer rettet bare mot en liten del av ß-amyloidet, hemmet fibrillogenesen og dermed toksisiteten av ß-amyloid. Mus som ble behandlet med slike antistoffer, fikk en bedret kognitiv funksjon uten at det oppstod noen inflammatorisk reaksjon (2).
Gustav Gaudernack ved Det norske radiumhospital arbeider selv med å utvikle vaksiner mot Alzheimers sykdom. – Prinsippet med å benytte antistoff til å fjerne ekstracellulære plakk er derimot helt nytt, forklarer han.
– De nye studiene antyder at antistoffene ikke står bak den inflammatoriske reaksjonen man så hos noen pasienter i de tidligste forsøkene, sier Gaudernack, som ikke tør antyde hvor lang tid det kan ta før behandlingen kan forsøkes på mennesker. – Ofte går det raskt, men tidligere dårlige erfaringer kan i dette tilfelle forsinke prosessen, sier han.
